Verden trenger nok, sunn og trygg mat produsert på en bærekraftig måte under endrede klimaforhold. Gode løsninger avhenger av god forskning, og mye av denne foregår ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås. Dette er spennende og viktig forskning som kan møte de store, globale spørsmålene. Totalt har universitetet rundt 700 forskere og cirka 550 doktorgradsstudenter, og sammen jobber de for en solid, trygg og helsebringende matproduksjon som gir økt bærekraft og nye innovative løsninger.

Bedre forståelse

Det er ikke bare menneskemat det forskes på ved NMBU, for også maten vi spiser trenger godt og riktig fôr. Som for eksempel oppdrettslaksen.

”Den digitale laksen” er en digital modell laget av forskere ved NBMU som legger til rette for mer effektiv fôring av oppdrettslaks, samtidig som man sikrer god helse for både fisk og menneske.

– Den digitale laksen er en langsiktig plan for omstillingsdyktig og bærekraftig lakseoppdrett, der vi bygger opp en kunnskapsbase om hvordan laksekroppen virker. Omdanningen av fôr til kjøtt er første steg, sier forsker Jon Olav Vik ved NMBU.

Prosjektet, som er en del av det nasjonale konsortiet for bioteknologi, Senter for Digitalt Liv Norge, startet i 2016, og det gjenstår nå drøyt to år.

Ved hjelp av matematiske modeller jobber forskerne for å bedre forstå livsprosessene i laksen, for eksempel når det gjelder stoffskiftet til fisken.


BEDRE FORSTÅELSE: – Den digitale laksen er en langsiktig plan for omstillingsdyktig og bærekraftig lakseoppdrett, der vi bygger opp en kunnskapsbase om hvordan laksekroppen virker. Omdanningen av fôr til kjøtt er første steg, sier forsker Jon Olav Vik ved NMBU. Foto: NMBU/Visual Lab AS


Færre forsøksdyr

Fra naturens side er laksen en kjøtteter, men det er i dag knapphet på fiskemel og fiskeolje, og fiskefôret består i stedet hovedsakelig av planter.

– Det å finne frem til gode alternativer har vært tidkrevende, dyrt og vanskelig, og enda er det ikke særlig bærekraftig å dyrke dyrefôr på åkrene. Det ideelle ville være å lage fôret av råvarer som ikke er menneskemat, sier Vik.

Gjennom datasimulering av hvordan ulike dietter virker på laksekroppen, der kun de mest lovende diettene prøves ut i praksis, kan man spare både forsøksdyr og forskertid.

Med tiden skal ”Den digitale laksen” bygges ut til å omfatte alle de viktigste livsprosessene, slik som forsvar mot sykdommer og overgangen mellom ferskvann og sjø.

Ved å digitalisere det man vet om laksekroppen, kan man bruke matematikk og datamaskiner som hjelp til å forstå komplekse samspill i biologiske systemer.

– Et digitalt bibliotek over de ulike modellene av livsprosesser i laksekroppen vil i fremtiden kunne gjøre det mulig å løse utfordringer som varmere klima, sykdommer og mangel på fôringredienser, sier han.

Bedre hvetekvalitet

Fiskefôr er imidlertid bare ett av mange områder det forskes på ved NMBU.

Allerede på 1950-tallet satte forskere i Ås i gang arbeidet med å lage hvetesorter som kunne tilfredsstille norske krav til kvalitet. Norsk hvete hadde på den tiden så dårlig kvalitet at nesten all mathvete ble importert, men på begynnelsen av 90-tallet begynte man endelig å se resultater av forskernes arbeid. Produksjonen av norsk hvete hadde økt og nye sorter kombinert med endret dyrkningspraksis ga god kvalitet.


KVALITET: Allerede på 1950-tallet satte forskere i Ås i gang arbeidet med å lage hvetesorter som kunne tilfredsstille norske krav til kvalitet. Foto: Håkon Sparre


Selvforsyningsgraden har siden den gang bare økt, og på 2000-tallet kunne norske møller dekke 70 prosent av behovet for mathvete. Likevel gjenstår det fortsatt mer arbeid for å sikre hvete av høy kvalitet i fremtiden - også i år med mye nedbør.

Målet har vært å finne frem til hvetesorter med høyt proteininnhold og relativ sterk glutenkvalitet.

 

Fakta:

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet har et eget talentutviklingsprogram og et toppforskerrekrutteringsprogram. Ved universitetet forskes det innen tema som mat, dyr, miljø, samfunn, teknologi, planter, landskap og bioøkonomi.