Hver dag tilberedes rundt 15 millioner fiskemiddager der laks er involvert. Dette er bakgrunnen for at statsminister Erna Solberg i mars kalte laksen for «Norges Ikea». Men om lakseproduksjonen skal øke må laksen bli enda mer konkurransedyktig og bærekraftig. Hvordan?

– Det finnes måter å lage fôr på som gjør at fisken kan utnytte mer av næringsstoffene og energien som finnes i ingrediensene, sier Mari Moren.

Hun er forskningssjef for Ernæring og fôrteknologi i Nofima, som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.

- Epokegjørende kunnskapsutvikling

I dag kommer innholdet i laksefôret stort sett (70 prosent) fra land, slik som soyaproteinkonsentrat, maisprotein og rapsolje. Spørsmålet er om havets ressurser – slik som tunikater, krill, amfipoder, skjell, alger og tare – kan bidra til et mer bærekraftig fiskefôr. I Nofima foregår det forskning på disse alternative ingrediensene.

- I Nofima tror vi at nøkkelen til å hindre tap av verdifulle næringsstoffer er en mer råvaretilpasset prosessering

– Det pågår en kunnskapsutvikling i bransjen og ingrediensindustrien som kan bli epokegjørende, sier Moren.

– Men det gjenstår fremdeles noen utfordringer med å dekke behovet for råstoff til den framtidige fôrproduksjonen, som kanskje skal femdobles.

Råvaretilpasset prosessering

I tillegg til utvikling av nye ingredienser, må også restråstoff fra sjømatindustrien utnyttes i bedre grad, enten til direkte humant konsum eller som høyverdige ingredienser til fiske- og dyrefôr.

– I Nofima tror vi at nøkkelen til å hindre tap av verdifulle næringsstoffer er en mer råvaretilpasset prosessering, forklarer Moren.

– Ny kunnskap vil kunne lette fôrprodusentenes arbeid og styrke kapasiteten til å finne fram til fôr som gir god ernæring, helse og vekst hos oppdrettsfisken. I fiskemel er det for eksempel en stor andel fiskebein. Om mineralene i disse gjøres mer tilgjengelige, kan de tas opp av laksen i stedet for å havne i avføringen og videre i fjorden.

Marint restråstoff

Bioaktive stoffer i marint restråstoff er en annet område som ikke er utnyttet til det fulle, forklarer Ragnhild Whitaker, leder for marin bioteknologi i Nofima.

- Nofima kan demonstrere hvilke råstoff som egner seg best til å lage ulike produkter med definert bioaktivitet.

– Restråstoff fra fiskeri og havbruk graderes etter Mattilsynets regler. Dette dikterer om råstoffet kan brukes til humant konsum eller fôr. Det finnes mye restråstoff som kan brukes til å lage produkter med helsebringende komponenter til humant konsum, og Nofimas forskere er opptatte av å identifisere disse.

For å kunne gjøre dette må selskapet ha kunnskap om hva som finnes i råstoffer og hvordan dette endres gjennom prosessering.

– Nofima kan demonstrere hvilke råstoff som egner seg best til å lage ulike produkter med definert bioaktivitet. Bioaktivitet kan for eksempel være at produktet gjør at musklene restituerer bedre etter trening, at det styrker skjelettet eller at det har positive effekter på blodtrykk eller sukkerforbrenning. Nofima kan identifisere avgjørende parametere i hele verdikjeden, fra råstoff og prosessering til og med marked.