I genforskningen er "genom" et sentralt begrep. Genomet er et uttrykk for en arts totale arvemateriale, mens genomikk er betegnelsen på det fagfeltet som undersøker struktur og funksjon av arvematerialet.

Reid Hole, Dekan ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur ved UiN. Foto: Melby Garage

- Genomet kan på mange måter sammenlignes med organismens instruksjonsbok. I genomet finner man både inventarlisten over genene, og i tillegg fungerer det som et oppslagsverk over alle arveegenskapene, forklarer Reid Hole, dekan ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur ved Universitetet i Nordland.

En slags strekkode

Genforskningen har mange bruksområder og kan for eksempel brukes i forvaltningen av fiskebestander.

- Vi hadde kartlagt torskens genom i 2011. Først kartla vi skreien, deretter kysttorsken. Med disse resultatene på plass er det relativt lett å ta prøver av yngel og anslå hvor mye det er av kysttorsk og skrei i vannmassene. Dette fungerer på samme måte som en strekkode, sier Reid Hole.

Slike resultater kan så brukes for å estimere hvor mye som senere kan fanges av hver bestand.

- For å finne ut hvordan planter og dyr i havet påvirkes av menneskelig aktivitet bruker man også forskning innenfor genomikk. Fremgangsmåten består i å analysere prøver fra bunnslam under boreplattformer, under oppdrettsanlegg og, til sammenligning, på et sted på havbunnen hvor det ikke har vært menneskelig aktivitet, forklarer han.

- Målet med denne forskningen er å analysere prøver over tid for dermed å være i stand til å vurdere konsekvensene av menneskeskapt aktivitet i disse områdene.

Brukes i medisinsk forskning - og i næringslivet

- Genomikkforskning har også avslørt at torsken mangler en viktig del av immunforsvaret som mennesket har. Det å sammenligne ulike arter og forstå immunresponsen er spennende. Dette kan benyttes i medisinsk forskning så vel som i vaksineutvikling, sier dekanen.

Et annet eksempel er tatt fra lakseoppdrettsnæringen. Laks er utsatt for en forkjølelseslignende sykdom som kalles IPN. Selskapet AquaGen har drevet forskning på dette og funnet frem til en genkombinasjon som gir hundre prosent beskyttelse mot denne sykdommen, noe som også er bra for velferden til fisken.

- Det er en skjult revolusjon på gang der forskning innen genomikk er motoren.

- Laks har rødt kjøtt fordi den spiser krill og mikroalger, som begge inneholder et spesielt fargestoff. Oppdrettslaks får dette fargestoffet i fôret. Det er tre gener som styrer avleiringen av dette fargestoffet, men ett av dem gir en reduksjon i opptaket av fargestoffet. Fisk med den uheldige genkombinasjonen blir ikke benyttet i avl, noe som reduserer variasjonen i fargen. Nå forskes det på å finne gener som kan øke opptaket av fargestoffet. Det kan bidra til å få ned produksjonskostnadene i laksenæringen siden fargestoffet utgjør en del av fôrets kostnad, forklarer Reid Hole.

En rivende utvikling

- Etterhvert som vi lærer mer vil vi også forstå mer om sykdommer og bli bedre i stand til å holde både dyr og mennesker friske. Vi kan kanskje også slutte med tradisjonelle avlsprogrammer for husdyr, men heller identifisere enkeltgener som er utrykk for de egenskapene vi er ute etter. Det er en skjult revolusjon på gang der forskning innen genomikk er motoren, forteller Reid Hole til slutt.