- Kloden vår består av sytti prosent vann, men bare fem prosent av den maten vi spiser kommer fra havet. Den biologiske primærproduksjonen er egentlig veldig lik både i jorda og i vannet, men biomassen som havet produserer utnytter vi nesten ikke i det hele tatt, sier Tanja Hoel som er administrerende direktør i Seafood Innovation Cluster.

- Vi har vært mye flinkere til å utnytte landressurssene enn til å bruke ressursene i havet, fortsetter hun.

Det vi høster fra havet er gjerne fisk og arter som befinner seg høyt oppe i næringskjeden, mens biomasseproduksjonen er langt større lenger ned i næringskjeden:

- Alger, plankton, men også andre typer fisk enn de typene vi høster i dag har et stort potensiale til å bli menneskemat. Blant annet viser ny forskning at det finnes noen fiskearter som lever på 1000 til 3000 meters dybde. De livnærer seg kun på alger og plankton, bestanden av disse dypvannsfiskene er så stor at biomassen herfra er betydelig større enn biomassen er fra alle de fiskeartene vi i dag driver fangst på. Det sier ganske mye om hvor stort det uutnyttede potensialet i havet er, tilføyer Hoel.

Har kartlagt laksegenomet

Forskningsmiljøene har nå kartlagt laksegenomet. Det gir oss et helt annet ståsted til å utvikle vaksiner mot lakselus, men også til å utvikle fôr som er mer effektivt og i det hele tatt hjelpe oss til å designe en laks som er enda mer bærekraftig enn den vi har i dag.

- Det arbeidet, som forskningsmiljøene i Norge, Chile og Canada har samarbeidet om i løpet av en syvårs periode, åpner opp for et lakseoppdrett som blir mer bærekraftig. Dette er ikke bare viktig for lakseoppdrett isolert sett, men forskningen vil også danne grunnlag for tilsvarende prosjekter rettet mot andre arter i fremtiden. Overføringsverdien av denne typen forskning er stor og kan kanskje bidra til matproduksjon fra havet fra helt andre steder i verden, men også gjøre at kartleggingen av genomet hos andre arter kommer til å gå raskere, sier Hoel.

Antibiotika og lakselus

- Oppdrettsnæringen har fått et ufortjent dårlig rykte når det kommer til bruken av antibiotika. Sannheten er faktisk at bruken av antibiotika i norsk lakseoppdrett er tilnærmet lik null, og det er faktisk ingen annen husdyrproduksjon som bruker så lite antibiotika som nettopp denne næringen. Den eneste grunnen til at antibiotikabruken ikke er null, er at det benyttes litt for å behandle rensefisken som spiser lakselus, forklarer Hoel.

En annen stor utfordring er nettopp knyttet til lakselus:

- Lakselus koster næringen mellom fire og fem milliarder kroner årlig og er i dag en av de største miljøutfordringen som vi er nødt til å løse hvis vi skal kunne vokse. Våre partnere har investert i et stort forskningssenter som har fått navnet Sea Lice Research Center hvor formålet er å frembringe ny kunnskap for å bekjempe lakselus. Det jobbes også mye på teknologi med nye typer lukkete merder for å hindre lakselus, og man ser også på mulighetene for å flytte oppdrettsanleggene lenger til havs for å bekjempe problemet.

- Jeg er helt sikker på at mye mer av den maten vi trenger i fremtiden vil komme fra havet. For å komme dit må vi løse de utfordringene som oppdrettsnæringen har i dag, men også finne nye næringskilder og arter i havet som vi kan bruke til menneskemat. Potensialet er stort, avslutter Hoel.