Av Ole Petter Ottersen, rektor ved Universitetet i Oslo

Bioøkonomien er en raskt voksende «grønn» sektor av økonomien som allerede bidrar med mange goder til samfunnet. Utgangspunktet er vår forståelse av liv – i ordets aller bredeste forstand. Kanskje kan vi si at det startet med Charles Darwin og utgivelsen av hans bok om artenes opprinnelse i 1859. Vi vet etter Darwin at alle organismer er i slekt, og at vi gjennom forskning på bakterier, gjærsopp og dyr kan forstå mennesket. Ikke bare er alle organismer i slekt, men de benytter også det samme genetiske språket. Slektskap og felles språk gjør at vi kan favne alle organismer i én vitenskap: livsvitenskap. Det er denne vitenskapen som nå er plattform for nytt næringsliv.

Bioøkonomien skal gi oss en bærekraftig omdanning av biomasse til mat, helse, industriprodukter og energi. Den skal også utnytte kunnskap om liv til å gjøre oss bedre i stand til å forebygge, diagnostisere og behandle sykdom.

Bioteknologi står sentralt i livsvitenskap og i den økonomien som springer ut av denne. På lik linje med informasjonsteknologi og nanoteknologi, er bioteknologi en «muliggjørende teknologi». Teknologiene kalles muliggjørende fordi de er gjennomgripende og samfunnsendrende. De er selve fundamentet for utvikling av nye næringsveier og for styrking av de eksisterende.

Slektskapet mellom arter og organismer skaper også et teknologisk fellesskap mellom næringsveier og sektorer. Fire store næringssektorer i Norge – helse, marin, industri og landbruk – kan alle trekke på den samme kunnskapsbasen og den samme teknologien. Men forutsetningene er at disse sektorene bringes sammen, slik vi gjorde det i samarbeidet om vår BioVerdi-rapport.

Fallende oljepris og stigende temperatur har gitt ny kraft til den offentlige samtalen om omstilling til ny økonomi. I sin ferske rapport etterlyser produktivitetskommisjonen den kreative destruksjonen som trengs for å skape nytt næringsliv. Historien viser at de store gjennombruddene kommer fra grunnforskningen. Det trengs forskning av høy kvalitet, og det trengs forskning der forskjellige fagfelt bringes sammen for å forstå de komplekse livsprosessene som bioøkonomien er tuftet på.

Ved UiO har vi gjort livsvitenskap til vår største satsing noensinne. Vi skal bidra til å løse samfunnsutfordringer ved å drive fremragende grunnforskning, utdanning, innovasjon og entreprenørskap innen livsvitenskap. For å lykkes, må vi jobbe tverrfaglig og inkludere både medisin, realfag, humanistiske fag og samfunnsvitenskapelige fag. Det er i grenseflatene mellom fagene mye av innsikten skapes og innovasjonen skjer. Vårt innovasjonsselskap Inven2 – eid sammen med Oslo universitetssykehus – hadde over 70 kommersialiseringer i fjor. Blant disse finner vi flere lovende selskaper fra livsvitenskap.

Som en del av satsingen på livsvitenskap planlegger vi et nytt forsknings- og undervisningsbygg i Gaustadbekkdalen. Bygget er godt forankret i regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning og skal legge til rette for fremragende forskning og undervisning i tett samarbeid med helseforetak, kommune og næringsliv. Vår satsing på livsvitenskap skal gi ny innsikt i liv, sykdom og aldring, men skal også bidra til en helt nødvendig omstilling av økonomien. Vi ser at det haster.