- I Norge har vi levd av matvareproduksjon i århundrer og vi skal fortsette med denne produksjonen i århundrene som kommer også, så perspektivet vårt er nærmest evigvarende, sier konsernsjefen i Nortura, Arne Kristian Kolberg.

De siste 30 årene har Norge levd på det sorte gullet, og kommer nok til å gjøre det i mange år fremover også, men det vil ta slutt en gang. Matproduksjon derimot er virkelig bestandig, og det gjelder å gjøre produksjonen så bærekraftig som mulig. Og det er nettopp det de arbeider med i Nortura.

- Det norske kostnadsnivået stiger i mange bransjer, også i matvarebransjen, derfor ser vi på hvordan vi kan forvalte ressursene enda bedre enn det vi gjør i dag, forteller Kolberg.

70 prosent blir menneskemat

Hvert år tar Nortura inn rundt 400 000 tonn biomasse i form av husdyr fra norske gårder. Rundt 250 000 tonn av dette blir til menneskemat, mens nesten 150 000 tonn med biomasse i form av blod, bein og innvoller tradisjonelt har blitt gjødsel, kjøttbenmel i fôrproduksjon eller blitt destruert.

- Innen norsk bioøkonomi vil det helt sikkert åpne seg en del nye muligheter.

- Det har vært en ganske lav ressursutnyttelse. Derfor har vi startet et arbeid der vi ser på alternative måter å utnytte dette som en ressurs isteden. På den måten vil vi kunne utnytte enda mer av kua enn vi gjør i dag. Et eksempel kan være å se på andre mattradisjoner. Kokken Anders Viestad lager chili con carne av kjakekjøtt fra okse. Et fantastisk flott og mørt produkt, men som vi ikke har hatt tradisjon for å bruke, forklarer han.

Plussprodukter

Alt det som ikke kan benyttes som menneskemat, eller som vi ikke har tradisjon for bruke, har de kalt plussprodukter fordi dette kommer i tillegg til selve maten. Nå analyserer de alternative bruksområder for alle disse råstoffene.

- Vi må klare å se kombinasjonen av biologi og teknologi.

- Vi ser at det har åpnet seg en del muligheter etter at vi begynte å jobbe systematisk med dette. Et eksempel her er hvordan vi bruker hud på en helt annen måte enn før. Tidligere var dette et biprodukt. Nå har hud fra norske kuer blitt en av de ypperste råvarene i verdens motemekka og brukes til veskeproduksjon. Vi har arbeidet systematisk og gjort prosessen riktig i alle ledd helt fra kua er hos bonden til huden selges som råvare, sier Kolberg.

Systematisk jobbing og en gjennomført prosess i alle leddene i verdikjeden har også vært nøkkelordene for hvordan de har klart å få svanemerket norsk ull.

Biologi og teknologi

Nortura gjør også forsøk med en metode som heter ensomatisk hydrolyse. Hensikten er å sortere slakteavfallet i rene proteiner og rene fettstoffer ved å tilsette ulike ensymer. Proteinene og fettstoffene skal kunne benyttes i nye matprodukter, erstatte soya i dyrefôr, eller brukes som smaksforsterker i for eksempel pølser. De forsker også på hvordan dette kan brukes til kosmetikk og farmasi.

- Innen norsk bioøkonomi vil det helt sikkert åpne seg en del nye muligheter vi ikke trodde var mulig. Vi må klare å se kombinasjonen av biologi og teknologi. Hvis vi arbeider smart med dette er jeg helt sikker på at det også vil komme god økonomi ut av det, sier Kolberg.