Et planlagt livsvitenskapsbygg er sentralt i Universitetet i Oslos (UiOs) satsing på livsvitenskap. Bygget, som kan stå ferdig i 2023, er en viktig del av UiOs livsvitenskapssatsing, og vil være arbeidsplass for 1000 ansatte og 1600 studenter.                                                                                

- Bygget vil være en ressurs for hele livsvitenskapsmiljøet her ved UiO. Det blir lokaler tilpasset forskning og undervisning innen livsvitenskap, kjemi og farmasi. Det blir kjempespennende, forteller Inger Sandlie, professor ved Universitetet i Oslo (UiO).

I 2014 mottok hun Inven2s ærespris for å ha levert inn 100 innovasjoner.

Sandlie brenner for at nysgjerrighetsdrevet grunnforskning skal ha gode vilkår, og er særlig opptatt av nødvendigheten av god og langsiktig finansiering av fremragende forskning. Både for forskningens egen skyld, og for at den skal komme til anvendelse.

Må skape godt miljø

Sandlie har selv bygget en aktiv forskergruppe og samarbeidet med kolleger ved flere  fakulteter ved UiO.

- Det er ikke nok med en eller to pådrivere. Man trenger et miljø for innovasjon, og et slikt miljø har vi her ved UiO. Det blir en slags dominoeffekt. Når noen er flinke til å patentere og kommersialisere forskningsresultatene sine, følger flere etter, forklarer Sandlie.

- Medarbeiderne mine i forskergruppen er flinke folk og også mine venner. Det ekstra hyggelige i denne bransjen er at man kan jobbe tett på, og med, gode venner. Vi er forskjellige, kan forskjellige ting, motiverer og oppmuntrer hverandre, legger hun til.

 

Inger Sandlie er Professor ved Seksjon for biokjemi og molekylærbiologi ved UiO,
FOTO: UiO/Terje Heiestad


I 2011 var Sandlie den første som fikk UiOs innovasjonspris for at hun gjennom hele sin forskerkarriere har brakt forskningsresultater frem til patenter. Forskningen har også bidratt til oppstart av to bedrifter i Oslo – Vaccibody og Nextera –og etablering av ny teknologi i selskap utenfor Norge.

- Jeg tenker alltid «hva kan dette brukes til?». Jeg klarer bare ikke la slike spørsmål henge i luften. Og jeg ser at fellestrekket for studentene mine som lykkes med verdiskaping er at de aldri gir seg. Guts og glød er nok veldig viktig for å skape kultur for innovasjon, fortsetter Sandlie.

Sterk motor

Livsvitenskapssatsingen ved UiO – UiO:Livsvitenskap – kan bli en sterk motor i utviklingen av norsk bioøkonomi. 90 prosent av bioteknologiselskapene her i landet ligger i Oslo, og det planlagte livsvitenskapsbygget vil dermed gjøre det enklere for næringslivet og forskningsmiljøene å snakke sammen.

Firmaet Algeta, som har utviklet et nytt legemiddel til behandling av prostatakreft, er et godt eksempel på verdiskaping. Bak firmaet ligger flere års forskningssamarbeid mellom kjemikere og kreftforskere ved UiO og OUS. Algeta ble solgt til tyske Bayer for 17,6 milliarder kroner i 2014 og har skapt arbeidsplasser både i Norge og utlandet.

– Innen livsvitenskapen utvikler vi ny kunnskap ved å kombinere det ypperste fra fag som medisin og biologi med nye avanserte analysemetoder fra fag som matematikk, kjemi, farmasi, fysikk og informatikk, har professor Svein Stølen, styreleder for UiO:Livsvitenskap, uttalt.

Satsingen har også ambisjoner om å inkludere forskere fra humaniora, juss og samfunnsvitenskap.

Ny innsikt

UiO:Livsvitenskaps visjon er å korte veien fra grunnforskning til innovasjon. Livsvitenskapen gir ny innsikt som kan bidra til å bedre metoder for å diagnostisere, forebygge og behandle mange sykdommer.

Forskere ved UiO og OUS har arbeidet i nesten tjue år med å finne årsaken til den autoimmune sykdommen cøliaki. Nå vet vi svært mye, og har viktig ny kunnskap som kan ha stor betydning for enkel diagnostikk og behandling av cøliaki i fremtiden. Og flere slike gladnyheter kan vi forhåpentligvis vente oss i tiden som kommer.

- UiO:Livsvitenskap vil være med på å videreutvikle forsker- og fagmiljøene i Osloområdet, samtidig som det vil være positivt for verdiskapingen i Norge, avslutter Sandlie.

PROFIL

  • Inger Sandlie er født i 1953 og studerte ved Universitetet i Bergen, hvor hun fikk sin PhD i biokjemi. Hun var forsker på Johns Hopkins University i Baltimore og på Radiumhospitalet før hun kom til UiO i 1988.
  • Hun er rådgiver for bioteknologiselskaper i Norge, England og USA og har ulike styreverv. Hun er også medlem av den rådgivende ledergruppen for UiO:Livsvitenskap.