- Vi gir honnør til det arbeidet regjeringen og stortinget har satt i gang sier Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge og Gaute Lenvik som er administrerende direktør i NHO Mat og Drikke.

Nå skal de to organisasjonene samarbeide om å legge enda bedre til rette for bioøkonomiske prosjekter og bedrifter.

- Vi har absolutt alle forutsetninger for å lykkes.

- Det arbeidet vi starter på nå er løftet opp fra NHO sentralt. Våre to landsforeninger skal ha en tung koordinerende rolle siden svært mange av bioøkonomibedriftene er organisert i nettopp våre landsforeninger. Bioøkonomien består av næringer i ulike sektorer derfor er det viktig å se helheten i bioproduksjonen i skogen, på land og i havet, sier Ystmark.

Store ressurser

- Den totale biomasseproduksjonen vi har fra skog, land og hav i Norge er formidabel både i en Europeisk og global sammenheng. Derfor må vi utvikle et næringsliv som kan utnytte og videreforedle denne biomassen på nye måter og enda mer effektivt enn i dag, sier Lenvik.

Norge har store fortrinn når det kommer til utnyttelse av biomasse. Vi har naturressursene, vi har rikelig med energi, vi ligger langt fremme teknologisk og vi har gode fagmiljøer. Derfor bør vi ha gode muligheter både til å dyrke frem nytt råstoff, men også å bruke råstoffet på nye måter.

Nye bruksområder

- Norge har et kjempepotensiale innen havbruksnæringen. Hvis vi skal utnytte dette potensialet og få en stor nok produksjon, så trenger vi mer fôr. Næringen er allerede i gang med spennende prosjekter for å få til dette. Tidligere kastet man avskjær fra silde- og lakseproduksjonen. Nå blir nærmest alt nyttiggjort og blir til fôrprodukter både på landbruks- og sjømatsiden, forklarer Ystmark.

- Vi har teknologien, kapitalen og ikke minst en stor ressursbase. Derfor bør vi kunne bli en ledende nasjon innenfor bioøkonomi.

- Vi ser noe av den samme utviklingen i kyllingindustrien som har blitt langt mer opptatt av å ta vare på avskjær, skrog og bein fra kyllingen. Ved hjelp av forskjellige metoder trekker de ut ulike komponenter som kan inngå i nye produkter som for eksempel kosmetikk og i medisiner. Når råstoffet utnyttes slik blir plutselig avskjæret nesten like mye verdt som kyllingfileten, tilføyer Lenvik.

Globalt kappløp

Norge er langt fra alene om å arbeide med bioøkonomi, og på mange måter er vi med på et globalt kappløp.

- Det at vi samordner oss gjør at vi kan gi gode innspill og være viktige premissleverandører til det strategiarbeidet som regjeringen jobber med akkurat nå. For å lykkes i kappløpet er det viktig at vi har tydelige mål og gir bedriftene incitamenter som gjør at de tenker i en bioøkonomisk retning. I tillegg må forskning og utvikling på dette området styrkes, sier Ystmark.

- Vi har absolutt alle forutsetninger for å lykkes. Vi har teknologien, kapitalen og ikke minst en stor ressursbase, derfor bør vi kunne bli en ledende nasjon innenfor bioøkonomi. Da er det smart at vi samarbeider slik at vi har fokus på helheten, avslutter Lenvik.

Fakta om regjeringens bioøkonomistrategi

  • Regjeringen har besluttet at det skal utarbeides en nasjonal bioøkonomistrategi.
  • Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug, næringsminister Monica Mæland og fiskeriminister Elisabeth Aspaker har ansvaret for utarbeidelsen.
  • Bioøkonomistrategien skal utvikles i et samarbeid mellom alle berørte departementer.
  • Virkemiddelaktører, næringsliv, organisasjoner og kunnskapsmiljøer vil også trekkes med i arbeidet.
  • Strategien skal etter planen ferdigstilles i løpet av 2015.

Kilde: Bondebladet