– Vi kan bli havets ”Borregård”, sier Trond Helgerud fra FMC BioPolymer.

I dag vokser det mellom 50 og 60 millioner tonn stortare i norske farvann. Mesteparten av stortaren vokser langs kysten fra Rogaland og nordover opp til Bodø. De senere årene legger man merke til at stortaren vokser til lenger nord, på grunn av klimaendringene. Det synes Helgerud er bra.

– Nå kan vi utnytte råstoffet bedre. Vi investerer stadig i fabrikken og prosessen slik at vi får ut mer av alginatet fra plantene vi høster. Medisiner er området vi satser mye på.

– Det blir mer å ta av. Etter reguleringer fra myndighetene tar vi ut mellom 150 til 170 tusen tonn stortare i året,  som tilsvarer 0,3 prosent av bestanden. Nå høster vi ikke så mye i områdene rundt Rogaland som tidligere, men beveger oss nordover mot Nord-Trøndelag. Det tar rundt fem år for stortaren å gro tilbake, og vi tilpasser høstingen etter gjenvekst og vær hvert år. Storm og bølger drar hvert år med seg rundt syv millioner tonn av taren opp på strendene og til havs, forklarer han.

Bedre utnyttelse

Fem prosent av taren består av alginat. Stortaren utenfor norskekysten gir alginat som har en unik kvalitet, og FMC dekker rundt 15 prosent av verdensmarkedet. Alginatet har en geleaktig konsistens som er nyttig i alt fra gjenoppbygging av humant vev, fortykningsmiddel i sauser og selvslukkende sigarettpapir, til fortykningsmiddel for tekstiltrykk og ansiktsmasker. Dette er en liten brøkdel av eksempler.

– Nå kan vi utnytte råstoffet bedre. Vi investerer stadig i fabrikken og prosessen slik at vi får ut mer av alginatet fra plantene vi høster. Medisiner er området vi satser mye på, sier Helgerud.

– Gjennom nye prosjekter som allerede er i gang innen dyrking av tang og tare, forventes det en økonomisk vekst fra 1,2 milliarder kroner i året i 2015 til 40 milliarder i året i 2050.

– Borregård er store på skog. Vi kan bli havets ”Borregård, sier Helgerud.