– Vi ser et enormt potensiale for utvikling av biomarin industri i nord, både gjennom marin bioprospektering og ved utnyttelse av marint restråstoff fra fiskeri- oppdrettsnæringa, sier Elin Kolsvik. Hun er leder i bioteknologiklyngen Biotech North.

Elin Kolsvik, leder i bioteknologiklyngen Biotech North. Foto: Biotech North

I Regjeringens sluttrapport «Kunnskapsinnhenting – Verdiskapning i nord» synliggjøres muligheter for å skape tusenvis av nye arbeidsplasser i denne typen næringsvirksomhet. Forventningene knyttes til utvikling av nye legemidler og flere andre typer høyverdiprodukter fra arktiske organismer.

Aktiv næringsklynge

Å drive disse prosessene fram mot nye høyder, er imidlertid ikke gjort av seg selv.

– Bioteknologisk verdiskapning er ekstremt kompetansebasert og krever at ulike aktører jobber sammen, forklarer Kolsvik.

Totalt omfatter næringsklyngen et 30-talls FoU-partnere og bioteknologibedrifter med et bredt utvalg produkter, fra kreftmedisin og diagnostisk anvendelse, til helsekost og fôr.

– Selskapet Polybait produserer for eksempel bærekraftig agn til det internasjonale markedet for sports- og linefiske. Og Biotech Pharmacon har lansert en helt ny sårsalve (Woulgan) internasjonalt.

Tilrettelegging for aktørene

Innovasjon og utvikling går raskere når bedriftene har tilgang til felles fysisk infrastruktur, sier Kolsvik.

– Et strategisk tiltak i klyngen har derfor vært oppbygging av laboratorier som de forskjellige næringsaktørene kan benytte for å teste ut sine ideer.

Barents Biocentre Lab, som eies av Norut, tilbyr bedriftene leie av nye moderne laboratorier med avansert utstyr.

– Dette er ikke minst et viktig tiltak for gründerbedriftene som ofte mangler investeringskapital, forklarer Kolsvik.

Avgjørende risikoavlastning

Ved Nasjonalt anlegg for marin bioprosessering (NAMAB), som eies av Nofima, får industrien kjøre utviklingsprosesser i større skala.

Ragnhild Dragøy Whitaker, forskningsleder i bioteknologi i Nofima. Foto: Nofima

– Her gir vi bedrifter mulighet til å teste produksjon i stor skala uten å ta risikoen med en stor investering, sier Ragnhild Dragøy Whitaker, forskningsleder i bioteknologi i Nofima.

– Mindre bedrifter kan leie utstyr til bruk i midlertidig eller vanlig produksjon. Anlegget er svært fleksibelt, slik at hver bedrift kan sette opp prosesser som skreddersys for deres behov, sier Whitaker.

Å bygge industri er kapitalkrevende. Mabit-programmet gir tilskudd til næringsrettede FoU-prosjekter innen marin bioteknologi i Nord-Norge, og er komplementært til det øvrige regionale og nasjonale virkemiddelapparatet.

– Dette gir en avgjørende risikoavlastning og er utløsende for prosjektene, sier Kolsvik.

Naturgitte fortrinn

Det største fortrinnet i utviklingen av høyverdiprodukter er likevel tilgangen til unike ressurser i deres arktiske havområder, mener Kolsvik.

– Sammen med en betydelig kunnskapsproduksjon i Tromsø-regionen vil dette bidra til å skape en bærekraftig utvikling og nye produkter innen bioøkonomien.

Fakta om Arctic Biodiscovery Centre

  • Visste du at det finnes stoffer som er blodtrykksregulerende i rekeskall? Eller at det i raudåte og sel finnes oljer som hindrer hjerteproblemer og ømme ledd?
  • For tiden skjer en rekke gjennombrudd inn marin bioprospektering. I Tromsø er FoU-miljøet samorganisert som «Arctic Biodiscovery Centre» som sorterer under UiT. Enheten har til hensikt å skape verdi av arktiske marine ressurser, og bygger bl.a. videre på funn gjort gjennom MabCent-SFI.
  • Blant de viktigste aktivitetene er jakten på ny antibiotika, siden de gamle er i ferd med å miste sin effekt. Nylig undertegnet senteret en samarbeidsavtale med Lead Discovery Centre i Tyskland, som er i front innen forskning på ny medisin.