Ledende forskere presenterer hva som skjer i forskningsfronten på blant annet diagnostikk og behandling av kreft og infeksjonssykdommer, samt håndtering av antibiotikaresistens.

UiO vil være en pådriver for å bygge livsvitenskapsbyen Oslo. Vi jobber sammen med helseforetak, kommuner, næringsliv og andre som deler våre ambisjoner for Osloregionen. Vi vil løse store samfunnsutfordringer innen helse og miljø, og bidra til verdiskaping gjennom fremragende forskning, utdanning og innovasjon innen livsvitenskap. Vi tror nøkkelen til å lykkes ligger i tverrfaglig samarbeid. Derfor bidrar forskere fra både medisin, naturvitenskap, juss, humaniora og samfunnsvitenskap med sin kompetanse inn i livsvitenskapen.

Bedre tjenester og nye næringer

Hva betyr så en satsing på livsvitenskap for befolkningen i regionen? Pasienter og pårørende skal på sikt merke at de får bedre tjenester når de er i kontakt med helsetjenesten. Målet er mer presise diagnoser, mer målrettede behandlinger og mer effektive tjenester i møte med sykdommer som kreft, nevrologiske lidelser, demens, immunmedierte sykdommer eller annet.

På samfunnsnivå skal folk merke at livsvitenskapen gir et solid bidrag til den norske økonomien. Det skal komme nye arbeidsplasser innen helsenæring, marine næringer, landbruk og grønn industri, og vi skal ha en mer kunnskapsbasert forvaltning av naturressurser, som i sin tur bidrar til verdiskaping.

Løsninger på tvers av sektorer

Innen livsvitenskap kan grunnleggende innsikt og nye løsninger fra én sektor ha betydning for flere sektorer. Et eksempel på dette er forskning på såkalte biofilmer. Biofilmer er slimlag der bakterier «snakker sammen» og ligger godt beskyttet mot bakteriedrepende midler, som antibiotika, og immunsystemet vårt. Forskere ved flere fakulteter ved UiO jobber for å forstå hva som skal til for å bekjempe bakterier i biofilmer. Innen helsesektoren er biofilmer et problem ved en rekke infeksjoner. Det er også et problem for tannhelsen, og dermed helse generelt, fordi dårlig tannhelse øker risikoen for hjerte- og karsykdommer og demens. Går vi utenfor helsesektoren, er biofilmer et problem i blant annet matproduksjon og i olje- og skipsfartsindustrien der de gir økonomiske tap, samtidig som bruk av kjemiske midler for å forebygge eller bli kvitt biofilmene, kan skade miljøet.

One health og globale løsninger

Biofilmer øker også risikoen for spredning av antibiotikaresistens som er en av vår tids virkelig store, globale samfunnsutfordringer. Om vi ikke klarer å få ned bruken av antibiotika og spredning av antibiotikaresistens, kan folk dø av helt vanlige infeksjoner fordi behandlingen ikke virker. Her kreves samarbeid mellom dem som jobber med menneske-, dyrehelse og miljø – vi snakker om one health. Ved UiO og hos sentrale samarbeidspartnere som Oslo universitetssykehus (OUS) og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) er godt etablerte forskere på saken. Det er likevel ekstra gledelig å se at våre studenter har omfavnet denne problemstillingen og samarbeider på tvers av fag for å finne nye, innovative løsninger som kan redusere bruken av antibiotika og spredning av antibiotikaresistens også i andre deler av verden. Vi må ikke glemme at vi har en etisk forpliktelse til å finne globale løsninger innen livsvitenskapen.

En ny møteplass for UiO og våre omgivelser

Ved UiO har vi i lang tid jobbet for å realisere et nytt livsvitenskapsbygg i Gaustadbekkdalen. Bygget, som kan stå ferdig i 2023, vil i tillegg til å gjøre det mulig for oss å få til det vi ønsker innen forskning, utdanning og innovasjon, kunne bli et sted der vi i større grad åpner opp for omverdenen og invitere befolkningen til kommende Oslo Life Science-konferanser.