– I tiårene etter at penicillin ble oppdaget, i 1928, har vi utviklet mange ulike antibiotikum. Samtidig har bakteriene på sin side vist evne til å utvikle resistens mot alle typer antibiotika som de har blitt introdusert for. Gener som koder for antibiotikareistens finnes naturlig i enkelte bakteriers arvestoffer, og en hurtig celledeling muliggjør spredning av disse genene til et stadig økende antall bakterier. I tillegg kan det, ved tilstedeværelse av antibiotika, oppstå endringer i bakteriens DNA, mutasjoner som resulterer i resistens, sier Eva Katrin Bjørkeng som er senioringeniør ved Nasjonalt senter for strukturbiologi (NorStruct) på Universitetet i Tromsø, og styremedlem i Tekna Biotek.

Resistensgener kan spres mellom ulike bakteriearter, og enkelte bakterier har en stor tilbøyelighet til å både erverve seg og overføre slike gener:

– Derfor er det kanskje ikke så rart at vi må se oss slått av bakteriene i kampen mot infeksjoner, fortsetter senioringeniøren.

Et stort overforbruk

I dag brukes det så mye antibiotika, til behandling av infeksjoner hos dyr og mennesker, at resistens er blitt et enormt globalt problem.

– En gruppe forskere har estimert at det vil dø ti millioner mennesker hvert år på grunn av resistente bakterier i år 2050 hvis vi ikke gjør noe med problemet. Eksempelvis kan utviklingen bety at sårinfeksjoner, som i dag enkelt lar seg behandle, vil kunne være dødelige sykdommer for våre barn og barnebarn når antibiotika ikke kurerer sykdommen lenger. Derfor er utviklingen veldig alvorlig og noe som vi er nødt til å ta tak i både nasjonalt og internasjonalt, dette er et område hvor vi alle må bidra , forklarer Bjørkeng.

Norge har startet

I Norge har vi allerede startet og redusert bruken av antibiotika både innen landbruket og i oppdrettsnæringen. Norske leger har også blitt mye mer bevisste på bruken av og type antibiotika:

– Men mest sannsynlig er dette dessverre ikke tilstrekkelig. Mange av de resistente bakteriestammene blir importert via våre globale reisevaner. Når vi kommer hjem fra reise kan vi derfor være bærere av resistente bakterier og slik smitte andre. I Tekna Biotek er vi svært opptatt av dette temaet og hvilke tiltak vi kan implementere for å forhindre videre spredning av antibiotikaresistens, sier Bjørkeng.


ET LITE STEG I RIKTIG RETNING: I Norge har vi allerede startet og redusert bruken av antibiotika både innen landbruket og i oppdrettsnæringen, men mest sannsynlig er ikke dette tilstrekkelig, sier Eva Katrin Bjørkeng. Foto: Getty Images


– Et av de viktigste tiltakene vi kan gjøre for å redusere problemet er likevel å være mer restriktiv i bruken av antibiotika. Det er dermed veldig viktig å unngå unødvendig bruk av dette medikamentet tilføyer hun.

Flere av medlemmene i Tekna Biotek arbeider daglig med å finne nye medikamenter, og eventuelt alternative måter, til behandling av infeksjoner. Det søkes etter alternative medikamenter på land og i havet. I tillegg gjøres det forsøk på å designe syntetiske hemmere som muliggjør bruk av tilgjengelig antibiotika med redusert fare for utvikling av resistens.

Noen skritt i positiv retning

Vaksineutviklingen i havbruket har gått et steg i positiv retning, og vil være viktig for å redusere bruken av antibiotika innen fiskeoppdrett. Dette vil kunne bidra til forebygging av antibiotikaresistens og dermed gi en folkehelsegevinst.

– Som privatpersoner bør vi kanskje stille spørsmål ved om det faktisk er nødvendig å behandle en sykdomstilstand, tenke oss mer om i forbindelse med medisinsk turisme og utførelse av unødvendige kosmetiske operasjoner.

Kompetanse og tverrfaglig tilnærming

Tekna mener at antibiotikaresistens, og den resulterende faren for pandemier, krever tverrfaglige forebyggingstiltak. Flere faggrupper med høy teknisk- og naturvitenskapelig utdanning har relevant kompetanse på området, og denne kompetansen må nyttiggjøres i håndteringen av dette voksende problemet.