Helse utgjorde ti prosent av Norges bruttonasjonalprodukt (BNP) i 2015, det gjør helse til et av de virkelig store investeringsområdene i statsbudsjettet.

– Det er anslått at vi i 2060 må opp mot et skattenivå på 65 prosent for å opprettholde dagens helsetilbud, hvis vi ikke greier å effektivisere helsesektoren. Derfor blir det enda viktigere at vi i fremtiden evner å prioritere pengene godt og at vi får mest mulig helseeffekt ut av pengene som blir investert, sier direktør i AbbVie, Lena Nymo Helli.

Ni milliarder til FoU hvert år

Helli forteller at Norge investerer mer enn ni milliarder kroner i forskning og utvikling innen helse hvert år:

– Store investeringer til tross. Vi klarer foreløpig ikke å tiltrekke oss tilstrekkelig med private investeringer, hverken fra Norge eller fra de globale selskapene, og derfor mener jeg at vi må se på helt konkrete tiltak som kan snu utviklingen, fortsetter hun.

Samarbeid, koordinering og endrede rammebetingelser

Blant tiltakene som Helli foreslår, er å tilrettelegge for økt samarbeid mellom sykehusene, universitetene og legemiddelindustrien. Det vil bidra til enda sterkere fagmiljøer dersom vi kan ha godt samarbeid på tvers av sektoren.

– En utfordring i Norge er at antall industrifinansierte kliniske studier går ned. I Danmark har de lykkes godt med å øke antall industrifinansierte kliniske studier gjennom offentlig-privat samarbeid (NEXT). Dette bør være en del av helsedepartementets krav til leveranse fra helseforetakene. I tillegg har vi et skattesystem som bør endres slik at det blir konkurransedyktig sammenlignet med rammebetingelsene som gis i de andre europeiske landene. I dag er det flere reguleringer og hindringer som gjør at vi ikke henter ut potensialet som ligger i helseregistrene og biobankene våre. For at vi skal kunne utvikle dette som et strategisk konkurransefortrinn må det regulatoriske endringer på plass i kombinasjon med en helt ny strategi for hvordan dette potensialet skal hentes ut, forklarer Helli.

Entreprenørskap og innovativ teknologi

En sterk helsenæring trenger også aktiv satsning på entreprenørskap. Derfor vil en styrking av universitetsutdannelsen innen Life science-fagene, med en større involvering av privat næringsliv i undervisningen, samt bedre insentiver, bidra til å stimulere til økt entreprenørskap.

– Det vil også være et viktig konkurransefortrinn for Norge dersom vi er blant de første landene til å satse på ny, innovativ teknologi. Dette vil garantert øke vår attraktivitet for globale investeringer. Skal vi oppnå dette må det gjøres en gjennomgang av finansieringsordningen, spesielt knyttet til sykehusene.

Offentlige rammebetingelser

– Helseindustrien kjennetegnes ved lange utviklingsløp med høye investeringskostnader, men i Norge har vi fortsatt en vei å gå når det gjelder å tilpasse støtteordningene slik at de passer for denne industrien. Legemiddelindustrien og myndighetene bør arbeide sammen for å finne gode måter å operasjonalisere innovasjonskriteriene i offentlige innkjøp på helseområdet.  

– Slik jeg ser det er alternativet til å bygge en sterk helsenæring i Norge å forbli en passiv forbruker av helsetjenester, finansiert av skatteinntekter fra andre næringer. Dersom vi lykkes kan vi derimot bygge en sterk helseindustri som kan skape innovasjoner som kommer det norske folk til gode, samtidig som vi skaper arbeidsplasser og bygger en ny økonomisk sektor i Norge. Får vi til det, vil fremtiden se helt annerledes ut, men det krever aktiv handling nå, konkluderer Helli.