Persontilpasset kreftbehandling er for så vidt ikke noe nytt. Det nye er at vi er i ferd med å skreddersy behandlingen bedre enn før. Når presisjonsnivået på behandlingen blir høyere, blir også sannsynligheten for effekt høyere, og risiko for overbehandling mindre.

- Vi er i starten på en spennende utvikling, sier professor og leder ved Institutt for Kreftforskning ved Oslo Universitetssykehus, Gunnar Sæter.

Gunnar Sæther, professor og leder ved Institutt for Kreftforskning ved Oslo Universitetssykehus. Foto: Linda Cartridge/Oslo Cancer Cluster

Skal knekke kodene

– Svulstens egenskaper varierer fra svulst til svulst, og det handler om å individualisere behandlingen mot de unormale mekanismene hos den enkelte svulst. Kunnskapsøkningen på dette området har vært enorm de siste årene, og vil prege fremtidens behandling. Det handler om å knekke de genetiske kodene som gjør at kreftcellene unnslipper kontrollen som holder vevet i balanse. Det dreier seg ikke bare om behandling, men også om å avstå fra den hvis den har liten mulighet for å lykkes, i tillegg til individuell diagnostisering og oppfølging, sier Sæter.

Det pågår allerede forskningsprosjekter for flere svulsttyper, der den kliniske utprøvingen av nye medikamenter i økende grad er basert på de nevnte individuelle karakteristika for svulsten. I noen tilfeller har dette blitt en del av rutinebehandlingen. Medikamenter som er målrettet dose for dose er kostbare, men for samfunnet kan dette være lønnsomt fordi det gir en bedre effekt.

Det er dessuten mer skånsomt for pasienten, og bivirkningene er ofte mindre enn ved bruk av tradisjonell cellegift, ifølge Sæter. Han legger til at det også er aktuelt med kombinasjonsbehandling med målrettede medikamenter, immunterapi eller med tradisjonell cellegiftbehandling.

På tvers av institusjoner

– Tar du en gitt svulstprøve, kan det være flere tusen genforandringer i svulsten. Det er en ekstremt komplisert oppgave å forske seg frem til hvilke av disse som er avgjørende for svulstens vekst og spredningstendens. Selv om vi nå er i gang med forskningsprosjekter, ønsker vi å initiere et større prosjekt som inkluderer flere kliniske utprøvinger der vi systematisk tester nye, målrettede medikamenter, forklarer Sæter og tilføyer:

– Det bør være landsdekkende, og fordi den individuelle svulstprofilen er viktig, vil pasientgruppene da bli små. Det innebærer et større antall studier på tvers av institusjoner, noe som er svært kostbart.

Forutsigbar finansiering

Prosjektet vil forhåpentligvis inkludere et nordisk samarbeid, der pasientene kan delta i studier på tvers av landegrenser. ”Nordic Nect”, et nordisk nettverk for tidlige kliniske kreftstudier, er aktuell som samarbeidspartner. Til dette er det behov for en forutsigbar og enkel finansieringsmodell, slik at pasienter og pårørende kan reise på kort varsel.

Et godt samarbeid med legemiddelindustrien, som utvikler de aktuelle medikamentene, er også nødvendig. Ved å benytte seg av en teknologi som skal gi bedre biologisk forståelse av hva som skjer i selve svulsten, er Gunnar Sæter sikker på at det skal bli mulig å angripe nøkkelmekanismene i den enkelte svulst i fremtidens kreftbehandling.

Forskning

Kun en fjerdedel av lønns- og driftsbudsjettet ved Institutt for Kreftforskning kommer fra Oslo Universitetssykehus sitt interne budsjett. Antall artikler og doktorgrader foregående år influerer på sykehusets samlede interne midler til forskning. Øvrig finansiering søkes per prosjekt fra eksterne kilder i konkurranse med andre institusjoner. En slik delt finansiering er vanlig internasjonalt. De viktigste offentlige og private eksterne konkurranseutsatte kildene for norsk kreftforskning er:

Helse Sør-Øst

Offentlige midler til forskere og til driftsmidler på enkeltprosjekter etter individuell søknad.

Norges Forskningsråd

Gir midler til utstyr og mer langsiktig finansiering av større samarbeidsprosjekter av høy internasjonal kvalitet innen mange fagfelt (Sentra for Fremragende Forskning og Sentra for Forskningsbasert Innovasjon).

Kreftforeningen

Basert på innsamlede midler og gaver gis betydelig støtte til individuelle forskere og til driftsmidler på enkeltprosjekter etter individuell søknad.

K.G. Jebsen-Stiftelsen

Gir støtte til større samarbeidsprosjekter av høy internasjonal kvalitet innen mange fagfelt (Jebsen-sentra).

Radiumhospitalets Legater

Gir støtte fra gave- og testamenterte midler til utvalgte forskningsprosjekter ledet av Radiumhospital-miljøet.

Universitetet i Oslo

Støtter finansiering av utstyr etter utlysning og gir støtte til akademiske stillinger.

EU-midler

Betydelig støtte til store europeiske samarbeidsprosjekter der norske forskningsgrupper kan delta. Har til nå hatt relativt beskjeden betydning for norsk forskningsfinansiering sammenlignet med beløpet Norge bidrar med til EUs forskningspott.

Legemiddelindustrien

Finansierer kliniske studier i utviklingen av nye medikamenter. Støtter og/eller gir legemidler også til forskerinitierte prosjekter.