Av Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør i Innovasjon Norge

Disse gjelder områder som ren energi, rent vann, helse, smarte byer og samfunn og likestilling for å nevne noen. De kan og vil sette retning for nasjonale økonomier. Kina er i gang for fullt og baserer sine fremtidsplaner på disse målene.

EU tar også utgangspunkt i globale behov når de i rammeprogrammet for forskning og innovasjon, Horisont 2020, peker ut syv samfunnsutfordringer som EU-finansiert forskning og innovasjon skal være med på å løse.  Regjeringens langtidsplan for forskning tar også utgangspunkt i samfunnsutfordringer.

De store globale utfordringene representerer ikke bare store utfordringer, men også muligheter: Mulighet for nyskaping, problemløsning, vekst og bedre liv. For næringslivet representerer disse utfordringene nye markeder.

Egen utfordring

I Norge står vi også overfor vår egen spesielle utfordring. Nedgangen i olje- og gassproduksjon kombinert med et sterkt fall i prisene har ført til store tap på eksportsiden. Vi har beregnet at nedgangen i oljeproduksjon og oljepriser medfører at vi som et minimum må erstatte 854 milliarder kroner i tapte eksportinntekter. Det er omtrent det samme som summen av alle skatter og avgifter fra Fastlands-Norge i 2015.

Skal vi opprettholde vår levestandard må vi erstatte disse inntektene med andre eksportrettede varer og tjenester. Da gir det mening å fokusere på de globale utfordringene og den etterspørselen de representerer. Vi har bygget opp mye relevant kompetanse i Norge, kompetanse som kan brukes i møte med utfordringene. Men vi kan ikke gjøre alt. For oss gir det mening å fokusere på områder der norsk kompetanse krysser globale utfordringer.

Dette var utgangspunktet for det massive dugnadsarbeidet vi i Innovasjon Norge satte i gang i 2015. Vi samlet mer enn 3500 mennesker fra nærings- og samfunnsliv til diskusjon om landets fremtid på over 80 ulike arrangementer. Vi kalte det Drømmeløftet. Vi ville vite hva næringslivet selv kunne gjøre og hvilken drahjelp som er nødvendig fra det offentlige.

På grunnlag av innspillene fra dette mobiliseringsarbeidet identifiserte vi seks områder der norske fortrinn møter store behov, og som er direkte knyttet opp til FNs bærekraftmål. Vi presenterte områdene i Innovasjonstalen. Nå kommer vi med enkeltrapporter for hvert område.

Norge har en ubestridt posisjon i havrommet og på ren energi. På denne posisjonen kan vi bygge nye klynger og verdikjeder, for eksempel innenfor på sol og vind. Bioøkonomien er en av verdens rasket voksende markeder på grunn av ressursknapphet. Nå gjelder det å kombinere og løfte opp norsk landbruk, skogbruk og havbruk inn i en ny æra. 

Store muligheter

Vi har videre et svært avansert helsesystem. Her er det store muligheter for å utvikle sterke, innovative, vekstbedrifter som kan levere produkter, tjenester og designløsninger for helse og omsorg verden over. Et annet område med stort vekstpotensial er smarte samfunn som digitale offentlige tjenester, fintech, bedre energibruk, grønne byer, avfallshåndtering, sirkulærøkonomi og lignende. Det er videre behov for økt kunnskap, forskning og kommersialisering rundt kreative næringer og reiseliv. Disse kan vise til et vekstpotensial på tjenestesiden der Norge i dag har liten markedsandel. Dette gjelder design, mote, spill- og utdanningsteknologi m.m.

Denne formen for prioritering av mulighetsområder krever at myndighetene også setter tydeligere retning fremover og tar strategiske valg. Å sette retning betyr ikke å velge vinnere. Ingen kan velge vinnere. Men det betyr at når verden har satt sin agenda bør også vi bli tydeligere på hva vi skal levere til bordet. Kina gjør det, Singapore gjør det, Tyskland gjør det. Vi bør også ha en plan. Vi vil fortsette å gjøre vårt for å bidra til innspill.