– Etter hvert har det vokst frem en bevissthet i Europa at man må være med og bidra til værvarsling og miljøovervåkning, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør for anvendelser ved Norsk Romsenter.

I flere tiår har Europa benyttet amerikanske satellittdata. I forrige tiår kom egne værsatellitter på plass. Gjennom ESA hadde Europa noen forskningssatellitter til jordobservasjon, men manglet et operativt program for miljøovervåkning. Det ble besluttet å gi EU ansvar for å etablere et operativt budsjett for miljø- og klimaovervåkning, nemlig Copernicus-programmet.

Dette er spesielt viktig siden USA trapper ned på området og NASAs satellitter vil gå ut på dato.

 – Europa tar nå over en lang og viktig etappe i global overvåking. Dette er nå verdens største jordobservasjonsprogram, forklarer Wahl.

For tiden har programmet fem Sentinel-satellitter oppe og mange flere under bygging. Utover Copernicus utgjør værsatellittene og Galileo (satellittnavigasjon) Europas største satellittprogram. Ifølge Wahl tyder utviklingen på at romvirksomhet begynner å bli moden.

– De er en del av samfunnets infrastruktur som samfunnsdrift og tjenester baseres på.

Norske bruksområder

Norge har gode grunner til å delta, blant annet for å sikre opptak over norske områder. Det øker også sjansene for industrikontrakter. Wahl mener norsk industri har fått kontrakter tilsvarende myndighetenes investering. Dette i tillegg til brukernytten.

Norges behov for overvåkning av maritime og polare områder er ganske opplagt. Enten det gjelder fiske, skipstrafikk, oljesøl, isdata eller polare lavtrykk utgjør satellitter den mest kosteffektive måten å innhente informasjon.

På land blir det stadig flere anvendelsesområder. Radarsatellitter kan måle svært små bevegelser i fjellsider og kartlegge fjellskredfare. Tilsvarende gjelder nedsynking i grunn og byggmasse. På sikt ventes god oversikt over snøskredfare. Andre muligheter er endringer i vegetasjon.

Man finner stadig nye bruksområder utover satellittenes opprinnelige formål.

Verdiskaping

Samspillet mellom offentlige myndigheter og satellittforskere bidrar allerede til bedre offentlige tjenester innen overvåkning av oljesøl, skredfare, værvarsel og is.

I kommersiell sektor finner vi et av verdens ledende romindustriselskaper. Kongsberg Satellite Services (KSAT) har store kontrakter med Copernicus-programmet for nedlesing og tilrettelegging av satellittdata.

– Med nedstrøm på tjenestesiden blir det veldig spennende å se hvordan norske aktører vil ta det i bruk, sier Wahl som ser for seg nye tjenester til shipping, olje og oppdrettsnæring.

Innen nedsynking og skredfare skjer allerede knoppskyting med tjenester inn mot kraftselskaper og geoteknikk som har å gjøre med setningsskader i bygg og infrastruktur.

– Det er en veldig spennende tid. Noe som gjør det spennende er at det er så store datamengder som blir tilgjengelig gratis.

Hittil har nok oppfinnsomheten vært litt hemmet på grunn av kostbare data. Nå legger europeiske myndigheter ut alle bildedata fra Copernicus-satellittene gratis på en felles server hos ESA. Formatet er imidlertid best egnet for forskere.

Til mer kreativ bruk - for eksempel av app-utviklere - må de gjøres lettere tilgjengelige. Derfor gjøres data tilgjengelig både i originalformat og etter hvert i enklere format på en server hos Meteorologisk Institutt, satellittdata.no.

– Det vil gi samfunnsnytte og verdiskaping, konkluderer Wahl som synes det er moro at forskning kommer ut til praktisk bruk.