– Internasjonalt står vi overfor en enorm utfordring når det gjelder miljø og klima, påpeker Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør i Innovasjon Norge.

Dramatisk fall i matvareproduksjon, sult, sykdom, sosial og politisk uro samt store folkevandringer er mulige konsekvenser.

– Vi er i ferd med å slippe opp for tid. Vi må gjøre noe med CO2-utslippene nå, og jeg mener Norge kan bidra her med energikompetanse og relevant teknologi.

Velferd og sosiale tjenester utgjør også store utfordringer.

– Dagens eldreomsorg er ikke bærekraftig på lang sikt. Men den som kommer med gode løsninger på det feltet vil også kunne erobre verdensmarkedet for velferdstjenester.

Videre er fallet i olje- og gasspriser en spesiell utfordring for Norge.

– Dette problemet går ikke bort av seg selv. Men enhver utfordring representerer også muligheter: muligheter for innovasjon og verdiskaping. Olje- og gassnæringen er og har vært en kunnskapsintensiv næring. Nå må vi tenke kreativt om hvordan vi kan bruke denne kompetansen til å utvikle ny næringsaktivitet, løse sentrale samfunnsproblemer og erobre nye markeder. Men da må vi tillate oss å tenke innovasjonspolitisk strategisk. Vi må velge. Vi må prioritere!

Drømmeløftet

Drømmeløftet er Innovasjon Norges idédugnad for innovasjonspolitisk debatt. Gjennom mer enn 80 arrangementer har over 3500 deltakere diskutert muligheter og utfordringer. Dette har resultert i mange interessante forslag. De fleste går ut på å forandre og fornye eksisterende bransjer, klynger og kompetanse. Mange innspill støtter opp under å rette innovasjon mot sentrale utfordringer og å gjøre næringslivet mer bærekraftig.

– Det var interessant å se hvor sterkt tanken om samfunnsinnovasjon og sosialt entreprenørskap stod i debatten, sier Krohn Traaseth.

Innovasjon Norge mener vi har gode forutsetninger for å lykkes innenfor områder som bioøkonomi, ren energi og omsorgstjenester. Og ved å opprette en divisjon for bærekraft, satser de på å drive norsk næringsliv i en mer bærekraftig og miljøvennlig retning.

– Mange etterlyser tiltak som kan være med på å redusere risikoen for gründere. Av de mer radikale forslagene kan jeg jo nevne ideen om å gjøre Norge til en ledende romfartsnasjon. Det var også artig å se hvordan kulturnæringene, handelsnæringen og offentlig sektor ble synlige under Drømmeløftet.

Veien videre

Innovasjon Norge har allerede et velutviklet sett med virkemidler. I tillegg har Norges forskningsråd, SIVA og Enova supplerende verktøy.

– Det er ingenting i veien for å bruke disse til en bærekraftig omstilling i norsk næringsliv. Vi ser nå på bruken av–og samspillet mellom–disse ulike tjenestene og vurderer også muligheten av å etablere nye. Dette er en viktig del av oppfølgingen av Drømmeløftet, forklarer Krohn Traaseth.

Hun lover flere arrangementer, men først må innspillene fordøyes. Disse skal brukes i utviklingen av egne tjenester og som utgangspunkt for innovasjonspolitiske råd til eiere og andre samfunnsaktører. En ny strategi for Innovasjon Norge er en viktig milepæl og skal være klar i desember.

– Det er viktig at vi starter med en god og realistisk forståelse av hvor Norge og norsk næringsliv står innovasjonsmessig. Mitt inntrykk er at norsk næringsliv generelt sett er godt rustet til å takle omstillinger. Dette er en tilbakemelding vi får fra Drømmeløfts-arrangementene også. Det er mye innovasjon, stor evne til læring og samarbeid, og—ikke minst—vi har en uærbødig norsk kultur som lar folk få lov til å løse problemer uten å la seg hemme for mye av hierarkiene.