Knut Jørgen Egelie, Deputy Director, IPIN. Foro: privat

- Vi ser at næringslivet i dag ønsker å utvikle ny kompetanse ved hjelp av forskning i langt større grad enn det som var tilfelle tidligere. De leter etter mer dybdekompetanse både for å utvikle de interne fagmiljøene, men også for å utvikle bedriftene gjennom nye produkter og tjenester, sier Knut Jørgen Egelie, Deputy Director i IPIN.

Ny kunnskap på universitetene

Det har blitt langt vanligere at bedriftene kommer til universitetene for å få ny kunnskap og ny teknologi.

- Slik vi ser det er dette en global trend, siden alle i mye større grad jobber utenfor en lukket sfære i dag enn de gjorde før. Bedriftene er nok også avhengige av dette for å få den kompetansen de trenger for å utvikle produkter som gjør dem i stand til å komme i en gunstig konkurransesituasjon, forklarer Egelie.

Offentlige virkemidler

Trenden de siste tiårene viser at det er utviklet en politikk og politiske virkemidler for å stimulere til enda mer samarbeid mellom næringslivet, høgskoler og universiteter om innovasjon, forskning og utdanning. I følge en rapport fra NIFU i 2012 vil det være både ønskelig og hensiktsmessig å utvikle enda flere og enda tettere relasjoner mellom universitets- og høgskolesektoren og næringslivet. Da trenger vi mer enda mer kunnskap om de betingelsene, prosessene og resultatene som vil prege et slikt samspill i praksis, for i en fremtid uten inntekter fra olje og gass trenger Norge nye ben å stå på og da blir dette samspillet viktig.

Høgskolen i Østfold og deres forskningsarbeid

Hans Blom, rektor ved Høgskolen i Østfold. Foto: Bård Halvorsen

HVA er satsningsområdene?

- Høgskolen i Østfold er i ferd med å etablere nye institusjonelle faglige satsingsområder. Disse områdene er Arbeidslivs-, profesjons- og tjenesteforskning, samt teknologi, energi og samfunn. I tillegg til dette vurderer vi et satsningsområde som skal støtte oppunder femårig masterbasert lærerutdanning.

HVORFOR satser høgskolen på dette?

- De overordnete kriteriene for å velge satsingsområder er at de skal være knyttet til fagområder hvor HiØ enten har eller planlegger mastergradsutdanning. De må også være avdelingsovergripende, fremstå som interessante for våre regionale samarbeidspartnere og/eller styrke den regionale attraksjonskraften. I tillegg bør de være aktuelle for ekstern forskningsfinansiering.

HVORDAN vil høgskolens forskningsarbeid se ut i fremtiden?

- Denne høsten vil brukes til å konkretisere innholdet i disse satsingsområdene. Områdene vil få tilført ekstra midler de neste fire årene (2015-2018), og skal bidra til å profilere høgskolen regionalt, nasjonalt og internasjonalt. I tillegg til de institusjonelle satsingsområdene har avdelingene i 2014 etablert flere forskergrupper. Tiltakene med satsingsområder og forskergrupper tar sikte på å gjøre at ansattes forskning mer samarbeidsorientert og tverrfaglig, noe som vil gjøre at høgskolen blir en attraktiv samarbeidspartner nasjonalt og internasjonalt.

Høgskolen i Sør-Trøndelag og deres forskningsarbeid

Arnulf Omdal, prorektor ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Foto: HiST

HVA er satsningsområdene?

- Våre satsingsområder vil være forskning innen økonomistyring i private og offentlige virksomheter, HiST Learning mobile initiative, skriving i kunnskaps- og profesjonsutvikling, men også Bio-behandling, helsefremming og aktivitet og deltakelse. Våre sentrale satsingsområder er finansiert gjennom langsiktige tildelinger fra høgskolen over en fem års periode. De ulike satsingsområdene har bidratt vesentlig til resultatforbedring for de aktuelle fagmiljøene, blant annet flere doktorgradsstudenter og økt vitenskapelig publisering.

HVORFOR satser høgskolen på dette?

- Disse forskningsområdene er uttrykk for høgskolens profil og overordnede mål for forskning. Vi skal prioritere forsknings – og utviklingsarbeid som styrker yrkesutøvelsen og fremmer utvikling og nyskaping i privat og offentlig sektor, og styrke FoU-innsatsen knyttet til innovasjon og nyskaping. Høgskolen skal øke FoU-aktiviteten ved å delta aktivt i regionale, nasjonale og internasjonale prosjekter. Sentrale forskningstemaer som samfunnet har behov for. Dette er anvendt forskning, praksisnær forskning og nyttig forskning.

HVORDAN vil høgskolens forskningsarbeid se ut i fremtiden?

- De overordnede målene vil være de samme som for satsningsområdene våre, fordi den faglige profilen vil ligge fast i lang tid framover og hvor vi arbeider for å ha et utdanningsløp som er praksisnært, anvendt og profesjonsrettet. Vi vil videreutvikle flere større, tverrfaglige og robuste fagmiljøer og etablere sterke eksternfinansierte prosjekter innen forskning.