Astrid Skreosen har lagd en ny type laken som er tilpasset fødesengene på sykehus. Allerede tre år før hun gjorde de første testene sørget hun for å ta patent på oppfinnelsen, en dyr og tidkrevende prosess, men som ble mulig med riktig hjelp.

Da hun var ferdig utdannet hjelpepleier i 2001 begynte hun som nattevakt på fødeavdelingen på sykehuset i Skien. Når hun tenker tilbake på denne perioden, tenker hun mest at det var en hyggelig periode i livet og at hun hadde en jobb som både var trygg og givende. Jobben innebar mye vasking av fødestuer, men også de ordentlig koselige oppgavene som å gi saft til en vordende far eller å veie en nyfødt baby. Men èn ting reagerte hun på.

 - Det tok ikke lang tid før jeg begynte å stusse over at fødesengen, som er todelt, har ukurante mål, er full av teknikk og hjelpemidler og koster nesten hundre tusen kroner, ikke er utstyrt med overlaken eller noen ting annet som er laget for å håndtere det som skjer i løpet av en fødsel, sier Astrid.

- Men på fødestuene er det jo driftige damer, så de hadde ordnet sitt eget system der de brukte det de hadde for hånden. På benholderne brukte de operasjonshetter, og for å kompensere for blodsøl på gulvet ble det brukt svarte søplesekker, håndklær og laken, forteller hun.

Stilte spørsmål

Kollegene til Astrid ble nesten lei, for Astrid spurte dem stadig om ikke dette var noe de hadde irritert seg over. Mange av dem sa at de egentlig ikke hadde tenkt noe særlig over dette i det hele tatt og ble vel egentlig ganske lei av at hun stadig spurte om det samme.

- Jeg syns det var rart at ingen hadde tenkt over dette, men så, etter en travel natt med fem fødsler i 2003, slo det meg på veien hjem. Vi vasket nøye og la på nye laken som ikke passet, men var rutinene våre gode nok?

Kravspesifikasjon

Det var da ideen ble født, nemlig å lage nye laken som er tilpasset den bruken som de er ment for.

- Allerede i 2008 startet vi selve patenteringsprosessen, det var fire år før vi hadde produksjonsutstyret. Det er ingen tvil om at dette har gitt oss en veldig god beskyttelse.

- Men jeg ante ikke i hvilken ende jeg skulle starte, for dette var upløyd mark. Det eneste jeg visste var at de lakenene jeg skulle lage måtte oppfylle fire kriterier. De skulle passe til sengene, de skulle absorbere mye og raskt, gjerne tre til fire liter per kvadratmeter. I tillegg måtte det være så tynt som mulig og helst ha en pose som kunne ta imot fostervann og morkake, forklarer hun.

Det tok mange år før ideen ble utviklet videre og det var først i 2007 at Astrid etablerte sitt eget aksjeselskap, ASAP Norway, og sa opp jobben rett etterpå. Hun fikk tidlig råd om å ta patent for å beskytte ideen sin slik at ikke andre kunne komme henne i forkjøpet, og det var ingen eksisterende patentrettigheter som hindret henne fra å søke. 

- Allerede i 2008 startet vi selve patenteringsprosessen, det var fire år før vi hadde produksjonsutstyret. Det er ingen tvil om at dette har gitt oss en veldig god beskyttelse, så da vi etter to år ville gjøre noe endringer kunne vi ligge litt lenger i en såkalt patent pending-prosess, forklarer hun.

De gode hjelperne

- Jeg lette etter personer som kunne hjelpe meg, og forsto at jeg måtte sette trykk på denne saken hvis jeg skulle få til noe. Jeg fikk plass på et etablererkontor hvor de hjalp meg i starten. I 2011 gjennomførte vi den første testen da Ullevål Sykehus prøvde ut hundre laken. Dette ga et godt grunnlag for å gå videre med prosjektet ved hjelp av blant annet en ingeniørgruppe, sier Astrid.

- Andre som vurderer å patentere en idè bør også være klar over prisen, for det er dyrt både å få patentet, men også å håndheve det.

Hun har også fått hjelp fra Innovasjon Norge og flere deler av det norske virkemiddelapparatet, og hun berømmer NHO spesielt. Det var særlig hjelp til å bygge nettverk og å treffe de rette menneskene som kunne bidra til videreutvikle ideen. I tillegg var NHO til god hjelp da hun trengte å få mer innsikt i regelverket knyttet til offentlige anskaffelser.

- Det som er spesielt er at jeg opplever at toppledelsen i NHO bryr seg om at vi skal lykkes. Jeg fikk for eksempel en telefon fra Kristin Skogen Lund personlig en søndag kveld i fjor fordi hun skulle snakke om gründerskap på en konferanse og ville bruke oss som eksempel. Det var artig. Og bare det å bli invitert til eierskapskonferansen hvor det sitter femte- og sjettegenerasjonseiere i store konsern og få lov til å snakke med dem om vekst har også vært en god erfaring, sier Astrid.

Internasjonal satsning

For gründere som bærer på gode ideer er det helt sikkert smart å skaffe seg et nettverk som kan bidra både med kunnskap og kapital slik at man lykkes slik Astrid har gjort.

- Den såkalte patent-pendingperioden nærmer seg slutten, så det ser ut til at vi får patent både i Europa, USA og Canada. Det er vi glade for, siden det gir oss beskyttelse på mange viktige markeder, men andre som vurderer å patentere en idè bør også være klar over prisen, for det er dyrt både å få patentet, men også å håndheve det, sier Astrid.