Av Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør i Innovasjon Norge

Gjennom mobiliseringsarbeidet Innovasjon Norge startet i 2015 med norske næringslivsaktører, Drømmeløftet, fikk vi klar beskjed fra bedriftene: Det offentlige må bidra til en rask og målrettet omstilling i næringslivet. I årets innovasjonstale, den 31. mai, løftet vi frem den andre siden av ligningen: innovasjon i og for det offentlige.

Staten, fylkene og kommunene må gjøre mer og annerledes for mindre. Offentlig sektor har vokst mer enn resten av økonomien, fra drøyt 40 til nesten 60 prosent av økonomien siden 1970. I dag er det to personer over 67 år per ti personer i yrkesaktiv alder. Finansdepartementet ser for seg fire i 2060.

Fremskrivingene i Perspektivmeldingen viser at de offentlige utgiftene vil øke raskere enn de offentlige inntektene fra rundt 2030. Vi har beregnet at vi fra 2030 vil mangle fem milliarder kroner per år på budsjettet. Over 30 år er dette 150 milliarder kroner, eller cirka ti prosent av offentlige utgifter. Vi har 13 år på oss til for å gjøre dette underskuddet om til et overskudd som sikrer en fortsatt høy standard på norske velferdstjenester.

Fremtidige behov

Vi har gode forutsetninger for å lykkes. Vi har en godt utdannet befolkning og en kultur som oppmuntrer til selvstendig problemløsning og uformelt samarbeid. Vi har et trepartssamarbeid basert på tillit og vilje til omstilling. Vi er fortsatt velsignet med rike naturressurser. Og vi har en offentlig sektor med kompetanse og vilje til nyskaping.

Jeg har spurt en rekke personer som forstår seg på innovasjon. De forteller meg at det er mye innovasjon i offentlig sektor.  Men det er noe med kulturen som stopper den fra å få full effekt i samfunnet.

De sier at offentlige etater og kommuner har for lite kunnskap om innovasjonsprosesser og innkjøp. Gode innovasjonsprosesser forutsetter at du har en klar ide om fremtidige behov, vet hvem du skal snakke med og vet hvordan du får ulike personer og institusjoner til å samarbeide.

Ledere blir ofte straffet for å ta sjanser og gjøre ting på nye måter. Det er en tellekantkultur i offentlig sektor og lederne blir ofte målt på mål som er satt opp for å løse gårsdagens problemer, ikke fremtidens.

Må samarbeide

En viktig driver for innovasjon er samarbeid på tvers av fagdisipliner og organisasjonsgrenser. Håkon Haugli i Abelia sa det på følgende måte i sitt innspill:

«Det offentlige er i for stor grad silopreget, og det er få mekanismer for å fremme erfaringsdeling og samarbeid på tvers innenfor det offentlige, for ikke å snakke om samarbeid med næringslivet om innovasjon og hvordan løse de store samfunnsutfordringene.»

Et økt samarbeid på tvers vil også gjøre det lettere å sikre gjenbruk av gode innovasjoner. Besparelsene i en kommune kan synes små, men hvis alle kommunene gjør det samme kan det være snakk om store penger.

Gagner flere

Og husk at hvis norske kommuner har glede av en vare, tjeneste eller prosess, er det rimelig å anta at også svenske og japanske kommuner kan bruke dem. De offentlige utgiftene til syke og eldre kan bli en investering i norske næringsutvikling, eksport og økte skatteinntekter.

Blant anbefalingene vi fikk inn finner vi: 

  • Vi må bestemme oss for at Norge skal bli best på offentlig-privat innovasjon

  • Vi bør gjøre innovasjon til lederansvar og skape insentiver

  • Vi bør lage en kompetansepolitikk for digital transformasjon

  • Vi bør prioritere store, nasjonale løft

  • Vi bør skape en nasjonal pådriver som kan bygge og dele innovasjonskompetanse mellom offentlig og privat sektor

Du finner mer om hva vi kan gjøre for å unngå en velferdskrise på drømmeløftet.no.