Kristine Aarflot Senior partner/CEO i Bryn Aarflot. Foto: Stephen Butkus

Regjeringen foreslår at Norge tiltrer den såkalte London-overenskomsten til Den europeiske patentkonvensjonen. Næringsminister Monica Mæland uttalte (på Patentstyret.no) i denne forbindelse:

«Det blir enklere og billigere å gjøre europeiske patenter gjeldende i Norge. Det er godt nytt for næringslivet. I tillegg foreslår vi at engelsk skal kunne brukes ved levering og behandling av nasjonale patentsøknader i Norge (…).»

Nordmenn er patentsinker

Ved å tiltre London-overenskomsten, får vi færre krav til oversettelse av europeiske patenter. Dette er absolutt godt nytt for utenlandsk næringsliv, men hva med for norsk næringsliv? Gjennom EPO-systemet har bedrifter fra hele verden mulighet til å søke patent i hele Europa gjennom én søknadsprosess for en relativt rimelig penge. Dermed får stadig flere utenlandske selskaper gyldig patent i Norge. Dermed blir handlingsrommet mindre for norske innovatører og næringsliv, som stort sett består av SMB-er. Det blir også større risiko for å gjøre inngrep i andres rettigheter.

Med mindre norsk næringsliv som begynner å ta patent på alvor, står vi i fare for å gå glipp av nødvendige konkurransefortrinn.

Fra Sverige og Danmark innleveres 350 til 400 europeiske patentsøknader til EPO per million innbyggere hvert år. Fra Norge er tilsvarende tall 108. Det er velkjent at Norge er en patentsinke, og at norsk næringsliv ikke benytter immaterielle verdier, herunder patenter, til å øke verdiskapingen i bedriften like godt som næringslivet i mange andre land.

Mens antallet patentsøknader i Europa økte med 5,2 prosent fra 2011 til 2012, var det en reduksjon på 12 prosent for tilsvarende periode i Norge. I innovasjonsindekser, der antall patentsøknader utgjør en viktig parameter, gjør nordiske land det sterkt.

Tar ikke patent på alvor

EUs innovasjonsindeks 2014 rangerer Sverige, Danmark og Finland blant Europas fem mest innovative land, med Sveits på førsteplass og Tyskland på fjerde. Til sammenligning ligger Norge helt nede på 17. plass. Når det gjelder innlevering av europeiske patentsøknader, ligger Norge på 14. plass. Også her topper Sveits, Sverige, Finland og Danmark statistikken.

Med mindre norsk næringsliv som begynner å ta patent på alvor, står vi i fare for å gå glipp av nødvendige konkurransefortrinn.

Det norske legemiddelselskapet Algeta ble solgt til Bayer AG for 17,6 milliarder kroner, til tross for at selskapet gikk med underskudd i 2013. Bakgrunnen var selvfølgelig selskapets patenterte teknologi (behandlingsmetode mot kreft). Patenter kan med andre ord gi langvarige og svært verdifulle konkurransefortrinn.

Med mindre norsk næringsliv som begynner å ta patent på alvor, står vi i fare for å gå glipp av nødvendige konkurransefortrinn, og det er som nevnt grunn til å tro at risikoen for å gjøre inngrep i andres rettigheter øker betraktelig. Har du tilstrekkelig oversikt over i hvilken grad din bedrifts suksess avhenger av bedriftens immaterielle rettigheter (IPR)?