Knut Jørgen Egelie, Deputy Director, IPIN. FOTO: PRIVAT

Utgangspunktet for IPIN er at organisasjonen skal være et virkemiddel for å implementere stortingsmeldingen som kom i fjor vår og som omhandlet immaterielle rettigheter.

- I denne stortingsmeldingen var det beskrevet en rekke tiltak som NTNU har jobbet med lenge, og derfor ble det mulig å åpne IPIN som et verktøy for å hjelpe regjeringen med å få implementert en del av tiltakene i stortingsmeldingen, forklarer Knut Jørgen Egelie som er Deputy Director i IPIN.

IPIN er et samarbeidsprosjekt mellom NTNU, Patentstyret og Center for Intellectual Property i Gøteborg. Samarbeidet har som visjon å være et nordisk kompetansesenter for immateriell rett.

Spennende prosjekter

For halvannet år siden fikk NTNU Technology Transfer, kommersialiseringsenheten til NTNU, besøk av en lege fra St. Olav som arbeidet med en pasientgruppe som led av sterke hodesmerter, men som man ikke hadde funnet noen behandling til. Legen hadde funnet ut at dersom man behandlet et spesielt nervesenter inni hodet med et middel vanligvis brukt i skjønnhetsinngrep, så ga det denne pasientgruppen en veldig god effekt. Utfordringen var å få middelet til nervesenteret, men legen hadde utviklet et verktøy som skulle gjøre dette mulig på en god måte.

- Legen kom til oss med en tegning av dette verktøyet. Sammen med IPIN responderte NTNU Technology Transfer på ideen, og ville gjerne bidra til å få dette til å bli noe mer enn bare en tegning. Siden ideen ikke var kjent eller publisert noe sted tidligere, lå forholdene til rette for patentering. Vi sørget for to patenter; et for selve verktøyet og et patent for metoden det blir brukt på. I tillegg registrerte vi varemerket og fikk designbeskyttelse slik at alle de immaterielle verdiene ble beskyttet, forteller Egelie.

Opprettet et prosjekt

Patent og beskyttelse var ikke nok, de trengte prototyper og flere forskningsprosjekter som viser at verktøyet og metoden fungerer.

- Vi satte i gang et stort apparat, for vi trengte også mediadekning og fikk på plass et markedsapparat for å skaffe samarbeidspartnere slik at forskerne kunne forske videre på denne ideen slik at vi kunne bli helt sikre på at dette ble et verktøy som kunne brukes klinisk, sier Egelie.

Denne historien forklarer i et nøtteskall nettopp hvordan IPIN er tenkt å fungere. Nemlig at man kan komme med en idè som man får kontroll på via patenter, varemerker og design. Dernest at man følger ideen, gjerne sammen med andre partnere, slik at man får verifisert teknologien og markedet. 

Lisensiering                     

I dag har prosessen kommet så langt at de snakker med konkrete internasjonale legemiddelfirmaer om lisensiering på det globale markedet. Det er vanskelig å si hvordan dette prosjektet hadde gått hvis legen ikke hadde søkt hjelp og fått drahjelp underveis. Kanskje hadde det endt opp som et lite  forskningsprosjekt, eller bare blitt benyttet på en lokal klinikk.

- Da hadde det nok blitt langt verre å få med industrielle partnere. Vi når mange flere pasienter, og får en større brukermasse slik at samfunnsnytten blir mye større på denne måten. I tillegg kommer jo dette norsk industri og norsk forskning til gode. Samtidig er det veldig artig å være med på å synliggjøre at vi kan være med å utvikle noe som kan være med å hjelpe globalt, avslutter Egelie.