Forskningsmiljøer og bedrifter er i dag avhengige av verdiene som skapes gjennom ansattes kunnskap, relasjoner, kreativitet, metoder og kompetanse. For teknologiaktører vil det typisk være nye ideer til tekniske løsninger eller fremgangsmåter. For forskningsmiljøer vil det være forskningsresultater og anvendelse av kunnskap. For andre kan den viktigste verdien være logoen eller designen som brukes for å kommunisere med markedet. Det burde derfor være selvsagt å skaffe seg rettighetene til det som er foretakets kjernevirksomhet. Slik er dessverre ikke virkeligheten.

Otto Scharff, avdelingsdirektør i Patentstyret. Foto: Privat

En undersøkelse gjennomført av OpinionPerduco for Patentstyret, viser at mange norske foretak ikke beskytter teknologi, firmanavn, logoer og design. Blant 2000 ledere i små og mellomstore bedrifter svarte kun 33 prosent ja på spørsmålet om at det kan være aktuelt å registrere patenter, varemerker eller design fremover.

For mange representerer slike immaterielle rettigheter langt større verdier enn de finansielle, som eksempelvis bygninger, maskiner og produksjonsutstyr. Likevel viser det seg altså at et fåtall styrker bedriften sin ved å beskytte immaterielle verdier. Dette er oppsiktsvekkende. 

Uten en bevisst tilnærming til forvaltning og foredling av bedriftenes immaterielle verdier, eller uten en innovasjonsfremmende bruk av disse, lever en rekke norske virksomheter farlig, og står i konstant fare for å bli skviset ut av lukrative markeder eller gå glipp av åpenbare sjanser til økte markedsandeler. 

Bruk av rettigheter er et av foretakets viktigste aktivum

Ved utvikling av ny teknologi eller tjenester er det bedriftenes ansvar å unngå å krenke andres rettigheter. Dette krever inngående kunnskap til hva som er registrert av rettigheter innenfor det området utviklingen foregår. En utviklingsprosess er tidkrevende og kostbar, og derfor ligger det et vesentlig incentiv for bedrifter og forskningsmiljøer å undersøke om det både foreligger samarbeidsmuligheter og rettigheter. Dette reduserer risikoen for å finne opp hjulet på nytt, og døren for fremtidig samarbeid, partnerskap og lisensieringsmuligheter åpnes opp.

Ved å overse mulighetene som ligger i immaterielle rettigheter går norske bedrifter glipp av et rimelig innovasjonsverktøy, og risikerer å miste konkurransekraft og inntjening. Bruk av rettigheter er et av foretakets viktigste aktivum, og vil ha avgjørende betydning ved konsolidering og handlingsrom i eget marked, fusjoner, kapitaltilførsel, partnerskap, oppkjøp og lisensiering – kort sagt: muligheten for forretningsutvikling.