Mange tror at det er selve kildekoden man søker patent på, men det medfører ikke riktighet, det er selve algoritmen til softwaren som kan patentbeskyttes.

– Programutviklerne starter ofte med en skisse som viser hvilke tekniske utfordringer som programvaren skal løse. For å fremstille den trinnvise fremgangsmåten som programmet skal arbeide etter bruker man gjerne et flyskjema for å bygge opp selve strukturen. Det er denne strukturen som viser hva programmet skal gjøre og i hvilken rekkefølge det skal skje, og det er dette vi kaller programmets algoritme, sier Arnulf Crowo som er European Patent Attorney og partner i Onsagers.

Det er altså ideen til det som ligger bak kildekoden, og som beskriver hvilke trekk som skal gjøres i programmet, for å oppnå en ønsket teknisk effekt, som kan patentbeskyttes.

Hvordan går man fram?

– Det første vi råder våre kunder til er å gjøre noen forundersøkelser der de sjekker hva andre aktører har fått beskyttet av tilsvarende løsninger, og også sjekke at den løsningen de har ikke er i konflikt med allerede gjeldene patenter. Dersom vi finner ut at programideen bør beskyttes med patent, leter vi etter spesifikke trekk ved dette programmet som gjør det unikt, sier Crowo.

Ideen må løse tekniske problemer på en annen eller bedre måte enn hva andre har gjort tidligere.

– Det kan være en langvarig og krevende prosess å få et programvarepatent godkjent.

– Ideen må være ny. Det er et overordnet krav for å få patent. Ideene må derfor ikke ha blitt publisert tidligere, og det man søker patent på må også ha oppfinnelseshøyde. Det vil si at produktet må skille seg vesentlig fra det som er kjent for en fagmann på området, forklarer Crowo.

På bakgrunn av de spesifikke trekkene som gjør at denne programvaren skiller seg fra andre, lages selve patentsøknaden.

– Kravsettene, eller claims, er det mest kompliserte å få frem i en patentsøknad. Her sammenstiller vi det tekniske og det juridiske på en slik måte at det går helt klart fram hva som man søker enerett på i forhold til hva som finnes på markedet fra før.

Bør man alltid søke patent?

– Det er ikke alltid det er nødvendig å patentere en programvare, slik som for eksempel en app. Noen ganger kan man prøve å komme i kontakt med større aktører, eller rett og slett legge den ut for salg på iTunes og/eller Google Play. Er man først ute med et godt produkt er dette ofte nøkkelen til suksess, forklarer Crowo og fortsetter:

– Det man ihvertfall må passe på er at man ikke bruker løsninger der andre har patentrettigheter, for da kan man fort bli saksøkt og komme ut av business,

– For andre typer programmer av mer kompleks karakter, og som klart gir en teknisk effekt, slik som simulerings- og styringsprogrammer for store prosesser innen offshore kan det være svært viktig å sikre sine rettigheter ved et patent. Det kan være en langvarig og krevende prosess å få et programvarepatent godkjent, men det kan bli dyrt dersom et annet selskap tar idèen som man har utviklet og selger den som et egenutviklet konkurrerende produkt.

Står sterkt med patent

Har man patentert en idè så stiller man veldig sterkt. Hvis man er gründer og får patentbeskyttet sine ideer får man et forhandlingskort overfor andre partnere og man hever også verdien på produktet sitt betraktelig siden det ikke kan kopieres. Det kan bli enklere å skaffe investorer, og programvaren kan også lisensieres ut og selges til andre.

– Om man velger å søke patent eller ikke vil måtte bli en strategisk beslutning. Men det man ihvertfall må passe på er at man ikke bruker løsninger der andre har patentrettigheter, for da kan man fort bli saksøkt og komme ut av business, avslutter Crowo.