Av Bjørn Lillekjendlie, leder for patentavdelingen i Patentstyret

Innovasjon har alltid vært sentralt for å bringe samfunn og bedrifter fremover. Innovasjonstakten øker, så man må stadig utvikle og forbedre produkter og tjenester. Dette krever ressurser og gir risiko. Hvis noen kopierer innovasjonen, er det vanskelig å få igjen utviklingskostnadene. Immaterielle rettigheter, ofte forkortet IPR fra «Intellectual Property Rights», er et verktøy samfunnet tilbyr for å sikre eierskap og avkastning på investeringene i forskning og utvikling.

I snitt patenterer en nordmann cirka halvparten av det en svenske patenterer.

Det er regulert i flere lover for ulike områder. Patentloven gjør at et forskningsmiljø kan beskytte en ny medisin, en gartner kan beskytte en ny plantesort hun har avlet frem via planteforedlerloven, hvis markedsavdelingen har utformet et godt produktnavn kan det beskyttes via varemerkeloven, åndsverksloven gjør at ingen kan selge et TV-program uten produksjonsselskapets godkjennelse, også videre.

Hvem eier rettigheten?

Hvordan IPR beskyttes og hvem som har rettighetene, varierer litt med IPR-typen. Litt forenklet bestemmer den som lager noe nytt og originalt over dette, og arbeidsgiver må avtalte å overta rettighetene på en ryddig måte. Det bedriften da kan få rett til, er å stoppe andre fra å bruke de nye resultatene. Slik kan man selv forbeholde seg eneretten til produksjon og bruk, selge resultatene videre, leie dem ut, ta høyere pris fordi det er mer verdt enn alternativene, inngå avtaler, også videre. Andre kan også velge å sikre seg. For å unngå unødvendig risiko må man derfor undersøke om man krenker andres rettigheter. Hvis man gjør det, kan man både måtte stoppe egen produksjon og bli erstatningsansvarlig.

Hver bedrift må finne sin optimale kombinasjon av beskyttelsesformer og måter å få inntekter fra egen IPR på. I globale high-tech-bransjer med børslisting eller bedriftssalg, kan det bli store penger. Algeta og deres kreftbehandling ble solgt for 17,6 milliarder kroner i vinter, og Idex ASA er priset til cirka 1,8 milliarder på Oslo Børs. For begge er det patenter mer enn produksjon som gir verdiene.

En av ti fører immaterielle verdier i regnskapet, men flere anslår en intern, finansiell verdi på egen IPR.

Moelven og Mjøsplast samarbeider om stolper av treverk og isolasjonsskum til husbygging, og har beskyttelse via patent. Stolpene isolerer slik at hus blir fullgode selv med tynnere vegger, og husene får dermed større boareal. Det er så nyttig for husbyggere at de er villige til å betale en høyere pris enn for vanlige trestolper. Atter andre norske bedrifter sparer penger ved outsourcing. IPR-beskyttelse gjør at man kan la andre produsere uten stor risiko for at produsenten lager billige kopier etterpå.

På disse og andre måter sikrer patenter og varemerker alene verdier for mange titalls milliarder kroner årlig for norske bedrifter. Men norske bedrifter bruker IPR mindre enn våre konkurrenter. I snitt patenterer en nordmann cirka halvparten av det en svenske patenterer, og sørkoreanerne er ti ganger mer effektive enn oss. En fersk undersøkelse viser at i seks av ti norske bedrifter er ledelsen oppmerksomme på egen IPR, men dessverre har bare to av ti vurdert om de krenker andres rettigheter. En av ti fører immaterielle verdier i regnskapet, men flere anslår en intern, finansiell verdi på egen IPR.

Kunnskap er viktig

Kunnskap om temaet er sentralt. Under 10 prosent av norske bedrifter har en ansvarlig for IPR som er opplært i dette, og bedriftene sier at manglende kompetanse begrenser strategisk og verdiskapende bruk. Vi håper derfor dette temanummeret kan øke kompetansen, og dermed bedre bruken av IPR. Slik kan norske bedrifter tjene mer og redusere sin driftsrisiko. Det vil tjene både bedriften økonomisk, og samfunnet vi alle er en del av.