– Miljøavtrykket på å produsere en kilo ost er faktisk 40 ganger så stort som for plastemballasjen som brukes til denne. Det viser med all tydelighet hvor viktig det er med skikkelig emballasje slik at maten holder seg lenger. Til dette trenger vi plast, men vi må tenke sirkulært. Materialet skal ikke bare brukes én gang, men gjenvinnes og brukes om igjen, sier Ole Jan Myhre, som er Market Manager og Packaging Advisor i prosjektet «Future Pack».

Future Pack er navnet på forskningsprosjektet som ledes av Norner Research AS. Formålet er å utvikle ny kompetanse og teknologi for produksjon og gjenvinning av plast på en mer bærekraftig måte. Prosjektet finansieres gjennom Forskningsrådets brukerstyrte innovasjonsarena, det såkalte BIA-programmet, og bedriftene som deltar.

Produksjon og gjenvinning

– Litt enkelt forklart skal prosjektet studere og utvikle teknologi for produksjon av biobasert plast.

Metoden går ut på å varmebehandle biomasse gjennom en pyrolyseprosess. Det vil si en varmeprosess som skjer under bestemte kjemiske betingelser. Da kan vi få ut etylen som igjen kan benyttes til å produsere plast. Siden innsatsfaktoren er biomasse, og ikke basert på olje, kan vi produsere en plast som er biobasert, forklarer Myhre.

Allerede i dag produseres det noe plast basert på biobasert råstoff. Da er det gjerne avfallsstoffer fra sukkerproduksjon som har blitt brukt til etylenproduksjonen.

I prosjektet skal det også forskes på hvordan vi kan øke materialgjenvinningen av plastemballasje.

– I dag samler vi kanskje inn 90 prosent av all plastemballasjen, men det er bare rundt en tredjedel som gjenvinnes. Resten går til forbrenning, fortsetter Myhre.

Noe av problemet med plasten er at den må ha en høy grad av renhet for å kunne gjenvinnes. Når glass gjenvinnes benytter man svært høye temperaturer der alle urenheter brennes bort. Det kan man ikke gjøre med plast på den samme måten. Plasten trenger en mer skånsom behandling for å kunne beholde de egenskapene den må ha for å bli benyttet på nytt.

– I mange tilfeller vaskes plasten, og i enkelte tilfeller er det lett å fjerne urenhetene. Det er for eksempel tilfellet med PET-flasker som gjenvinnes i stor stil over hele Europa. Mye annen plast som samles inn er det vanskeligere å bruke til noe fornuftig siden den er uren. Dette skal vi også forske mer på å lære mer om i prosjektet, fortsetter han.

Formålet er at mest mulig plast skal gjenvinnes, og helst at plasten kan gjenvinnes tilbake til fullverdige, rene plastprodukter.

– I dag er det ganske vanlig at gjenvunnet plast brukes til nedgraderte produkter. Vi ønsker å finne metoder som gjør det mulig å bruke plasten på nytt, for eksempel tilbake til emballasje.

Et spennende samarbeidsprosjekt

Norner skal samarbeide med industrien og andre forskningsinstitutter. De andre deltakende instituttene er Nofima, Papir-og fiberinstituttet (PFI), Østfoldforskning og NTNU IKP. Disse har nøkkelkompetanse på sentrale temaer i prosjektet som omdanning av biomasse til råstoff for plast, emballering, mat, bærekraftanalyser, polymerteknologi, resirkulering og plastbearbeiding. Industribedriftene som deltar i prosjektet og støtter dette økonomisk er Bama, BEWI, Elopak, Grønt Punkt, Norgesgruppen, Nortura, ROAF, Tine, Mills og Orkla.

– I tillegg har vi en spennende internasjonal rådgivende styringsgruppe bestående av Ineos, Unilever og EPRO. Nå er vi i ferd med å organisere prosjektet, og i første omgang skal det vare ut 2020. Vi gleder oss til resultatene som vil komme ut av dette, avslutter Myhre.