Av Monica Bjermeland, Communication Advisor i CICERO

Selve kjøttkaka i denne burgeren, som ikke er lagd av kjøtt, men av planter, ble utviklet i et laboratorium i Silicon Valley i 2011 og skal etter sigende være like proteinrik, kjøttaktig og bloddryppende både i smak og tekstur som en vanlig burger. Firmaet bak hevder at klimagassutslippene til den umulige burgeren er 87 prosent lavere enn i en klassisk biffburger, skriver avisen The New York Times.  

Må se det store bildet

Er framtidens mat dermed «umulig»? Kan vi legge ned landbruket nå – det står tross alt for omtrent 15 prosent av verdens klimagassutslipp – og produsere det vi trenger i et laboratorium?

Klimaforskningen sier nei. Vi trenger landbruket, særlig for å ivareta biodiversitet på kloden. Og klimasystemet tåler så visst kjøttproduksjon, men i en mye lavere skala enn i dag.

Forskere ved CICERO Senter for klimaforskning, først og fremst biolog Bob van Oort, bruker å si det sånn:

– Når det gjelder mat og klima, eller klimagassutslipp fra matsektoren, må vi forsøke å se det store bildet; hele verdikjeden, ikke bare produksjonsdelen. Og i dette store bildet er noen forhold klare: Biffburgerens mødre og fedre, oksene og kyrne, produserer flere klimagassutslipp enn gris, kylling, fisk og (proteinrike) grønnsaker, sier van Oort.

– En holistisk tilnærming til bærekraftig mat omfatter alle sidene ved matens liv: biodiversitet, økologi, økonomi, arbeidsplasser, tradisjon – i tillegg til produksjon, sier han.

Trenger vi kjøttet?

Men tilbake til kjøttet. Trenger vi det egentlig? Ikke for fettet sin skyld i alle fall. Ikke for energien. Ei heller for karbohydrater og fiber. Knapt nok for protein – det får vi mye av i belgfrukter og fisk.

– Ønsker vi likevel å spise animalske produkter, og samtidig er opptatt av å redusere klimagassutslippene, bør vi velge lysere kjøtt-typer og fisk. Det er til og med bra for helsa vår, påpeker van Oort.

Og om vi skal driste oss til å kun tenke matproduksjon: Hvordan gjør vi den biten mest mulig bærekraftig? Forskningen kan dessverre ikke gi oss et godt svar enda, av den enkle grunn at det totale klimaregnskapet – livssyklusen – ikke er på plass. Fôr er likevel en nøkkel.  Gress gir eksempelvis mer metanutslipp enn kraftfôr.

– For det første er gress tungt fordøyelig og gir mer metanutslipp, og for det andre vokser dyr langsommere på gress slik at dyret også gir mer metan over lengre tid, forteller forskeren.

«Dersom matsvinn var
et land ville det vært verdens tredje største utslippsnasjon.»


Gress kan redusere utslippene fra fôrproduksjon, mens beiting på sin side kan påvirke karbon i jord og vegetasjonens albedo-effekt (det at lyse arealer reflekterer sollys, mens mørke absorberer og øker temperaturen). Ikke alt gress er grønt altså …

Landbruksmeldingen fra 2016 mener at «som hovedregel bør arealer som er egnet for korn eller grønnsaker prioriteres til produksjon av mat, framfor produksjon av fôr».

– Mange områder der det dyrkes fôrkorn eller gress i dag, er egnet til matkorn, men i snitt blir 80 prosent av norske kornavlinger brukt til dyrefôr. Litt over 40 prosent av ammekuproduksjonen foregår i korndyrkingsområdene på Østlandet og i Trøndelag. En del fulldyrket og overflatedyrket areal har blitt beite. Dette er ikke optimalt. Vi kan dyrke mer matkorn og annen mat enn vi gjør i dag bare det disponeres på en annen måte, sier van Oort.

Matsikkerhet er et annet moment å tenke over. Det er viktig, sier vi. Likevel er selvforsyningsgraden vår kun 45 prosent, og lavest på frukt og grønt.   

– Norge blir neppe uavhengig av import, men vi kan bli mindre avhengig enn i dag. Der marka eller klimaet ikke egner seg, kan vi dyrke frukt og grønt i veksthus med fornybar energi. Det er flere eksempler på slik storskala frukt- og grøntproduksjon, sier van Oort.

Kan og bør bli mindre avhengige

Matsikkerheten blir også bedre dersom vi reduserer matsvinn og forbruket og disponerer matjorden godt. Visste du for eksempel at matsvinn – dersom det var et land – ville vært verdens tredje største utslippsnasjon?

Landbruket og matproduksjonen må med andre ord også gjennom den store omstillingen vi alle står midt oppe i, og må bli smartere. Spørsmålene er mange, svarene få. Ett av svarene later like fullt til å være nei, vi må ikke alle bli vegetarianere. Vi trenger ikke å avvikle husdyrholdet heller. Klimasmart betyr mindre kjøtt, mer grønnsaker og mer «ny mat» som for eksempel alger, vegetarburgere eller laboratoriekjøtt på menyen, men ikke totalavhold.

Det er ikke umulig.