–  Det er gledelig å registrere en kraftig økende interesse for birøkt. Vi har de siste årene fått 2500 nye birøktere i Norge, men de fleste av disse er hobbybirøkter, sier daglig leder i Honningcentralen SA, Kristin Slyngstad.

Hun forteller at det arbeides for å få flere næringsbirøktere, og at høyere produsentpriser nå gjør det mulig å leve av yrket som næringsbirøkter, noe som har vært med på å øke interessen.

– Det finnes mange bønder der ute som kunne drive med birøkt parallelt med annet landbruk, sier hun.

Mer honning

Norge trenger nemlig flere bikuber og flere bier.

– Både for å drive viktig pollineringsarbeid og for å få mer norsk honning, som er et av få underskuddsprodukter innenfor landbruket. Honningcentralen må hver måned rasjonere ut norsk honning til kjedene, sier Slyngstad.

Hun forteller at det i Europa er vanlig med et forbruk på omtrent to kilo honning per innbygger i året, mens vi i Norge ligger langt under dette.

– Vi spiser ikke mer enn rundt et halvt kilo hver, så det er viktig å få opp forbruket av norsk honning innenfor matlagingen. Vi bør oftere erstatte sukker med honning for det er enkelt å gjøre denne endringen i de fleste oppskrifter, fortsetter hun.    

Rent produkt

Birøktere gjør en viktig jobb både for naturen og norsk matproduksjon.

– De bidrar til pollinering både direkte og indirekte. Direkte ved å leie ut sine bikuber for eksempel til fruktområdene i Hardanger, og indirekte gjennom at biene flyr i en omtrent tre kilometer stor radius og automatisk bestøver det området kubene står i, sier Slyngstad.

Hun legger til at det også er positivt at den norske honningproduksjonen er ren sammenlignet med den som finner sted mange andre steder i Europa og verden.

Norsk landbruk bruker lite plantevernmidler, antibiotika og andre behandlingsmidler.

– Det vet vi er sikkert takket være de mange voksprøvene og honningprøvene som Honningcentralen regelmessig tar, sier hun, og legger til at biene faktisk kan dø dersom det sprøytes med plantevernmidler midt på dagen mens de er ute og flyr.

Bikubene plassert ute i naturen høster kun av naturens ressurser som ellers går til spille.

– Det er for øvrig også mulig å ta andre ting enn honning ut av kuben – slik som propolis og pollen. Man kan dermed benytte seg av alle produktene fra biene, sier hun.

For eksempel resirkuleres voks fra bikuben, som biene selv har laget, til nye voksplater.

Bærekraftig honning

Honningproduksjon er altså i utgangspunktet 100 prosent bærekraftig – fra bikuben til honningen står på bordet.

– Honningen blir til ved at trekkbiene flyr ut og besøker hundretusener av planter. De suger inn nektaren fra plantene og flyr så tilbake til kuben der andre bier står klar og tar imot nektaren, sier hun.

Disse biene tar med nektaren lenger inn i kuben og plasserer den i voksceller.

– Deretter starter tørkingen, som skjer ved at biene vifter med vingene sine, og til slutt forsegler de honningen med et vokslag. Dette vokslaget fjerner birøkteren når han tar opp rammen med honning fra bikuben, og deretter plasseres tavlene i en slynge slik at honningen slynges ut, sier hun.

Honningen må så røres godt for å styre krystalliseringsprosessen, slik at den blir fin og smøremyk.  

Smaken på honningen påvirkes av floraen der kuben står, og de fleste næringsbirøktere er avhengige av to avlinger hvert år. De høster først sommerhonning og deretter lynghonning.

– For å få lynghonning reiser birøkteren til steder som til Trysil, Femunden eller sørover til Telemark, der det er mye lyng. Denne honningen blir kraftigere på smak enn sommerhonningen, sier Slyngstad.

Hvis du kjøper den kjente oransje blikkboksen fra Honningcentralen vil du få en honning med smak fra hele Norge. Denne inneholder både sommer- og lynghonning.