– I 2006 ble det tatt en politisk beslutning om at alt husholdningsavfallet i hovedstaden skulle kildesorteres. Det krevde flere større investeringer, blant annet en ny forbrenningslinje på Klemetsrud i tillegg til et sorteringsanlegg, og et sorteringsanlegg på Haraldrud, samt et biogassanlegg på Nes på Romerike, sier Nils Finn Lumholdt som er produksjonsdirektør for Romerike biogassanlegg.

I 2012 var utviklingen kommet så langt at alle husholdninger i Oslo kildesorterte avfallet sitt. Biogassproduksjonen på Nes startet opp etter at anlegget sto ferdig i 2013 og året etter begynte de første bussene til Ruter å bruke biogassen som var produsert der.

Kretsløpsbasert avfallssystem

Oslos biogassanlegg på Romerike behandler kildesortert matavfall fra Oslos innbyggere. Anlegget tar også imot matavfall fra næringsvirksomhet og fra andre kommuner. Ved anlegget produserer de utslippsnøytral biogass til Oslos busser og miljøvennlig biogjødsel til landbruket. EGEs biogassanlegg inngår i et av kommunens store klimatiltak; et kretsløpsbasert avfallssystem.

– Det viktige med vår virksomhet er at vi skaper et kretsløp der matavfallet går fra bord til jord og fra jord til bord igjen, forklarer Lumholdt.

Biogassproduksjon

Biogass produseres gjennom en mekanisk og biologisk behandlingsprosess. Uønskede materialer som plast, metaller, stein, grus, glass og andre elementer fjernes fra matavfallet gjennom flere trinn. Det er en omfattende forbehandlingsprosess hvor det først tilsettes vann, og de uønskede elementene skilles ut. Deretter starter en kokeprosess under trykk, hvor matavfallssubstratet steriliseres ved cirka 130 grader. Til slutt pumpes substratet inn i store reaktortanker hvor en bakteriekultur bryter ned matavfallet over en periode på 24 dager med en temperatur på 38 grader.

I reaktortankene dannes det metangass og CO2, og CO2'en fjernes. Deretter filtreres metangassen før den kjøles ned til 166 grader slik at den blir til flytende LBG (Liquid Bio Gas). Biogassen selges til AGA, som distribuerer gassen videre.

– Å bruke biogass på bussene er et veldig godt klimatiltak som gjør at vi slipper vesentlig mindre CO2 ut i Osloluften. Da får beboerne i hovedstaden bedre luftkvalitet, sier Lumholdt.

Biogjødsel som verdifullt restprodukt

Det gjenværende materialet etter biogassprosessen kalles biorest, og kvalitetssikret biorest kalles biogjødsel. I bioresten er det viktige næringsstoffer som blant annet fosfor, nitrogen, kalium og organisk materiale. Biogjødsel, som er et oljebasert produkt, kan erstatte bruk av kunstgjødsel i landbruket, og vil utnytte alle ressursene i matavfallet. Dette gir en stor miljøgevinst.

– Gjødselen brukes blant annet på kornmarkene her oppe på Nes og blir til ny mat. I den prosessen vi benytter, gjenvinner vi også fosfor. Det er veldig viktig siden fosfor er et grunnstoff som alle organismer trenger. Fosfor er dessuten en ressurs som ikke er fornybar og som det begynner å bli knapphet på i verden. Derfor er det veldig viktig at vi får dette stoffet ut i kretsløpet igjen, noe våre sirkulære løsninger bidrar til.

Sirkulær matproduksjon

Losætra er navnet på en kolonihage som er anlagt i Bjørvika, mellom trafikktårnene som bidrar til å ventilere tunnelen som går under området. Bybonden, Andreas Capjon, som står bak Losæter-prosjektet, har som mål å vise hvordan mat faktisk lages, samt å inspirere flere til å bli bønder i byen.

– Da vi leverte biogjødsel og kompost til Bybonden på Losætra i 2016, så lukket vi på mange måter kretsløpet.  Dette er fra bord til jord og fra jord til bord i praksis, sier Lumholdt avslutningsvis.