Noen spør hvorfor det er viktig å fokusere på økologisk landbruk, når konvensjonell sammenliknet med økologisk matproduksjon er mindre arbeidsintensiv og man får mer mat ut per dekar jord.

– Både av hensyn til klimaet og mattryggheten til forbrukerne finnes flere gode grunner til å øke produksjonen av økologisk mat i Norge, sier styreleder i Oikos, Jostein Trøite.

Lavere eller ingen utslipp

En følge av konvensjonelt landbruk er rester av kjemiske sprøytemidler i vassdrag og naturen ellers. Av målinger finner man de samme stoffene i menneskekroppen, ifølge Trøite.

– Selv om stoffene (så lenge de ligger under vedtatte faregrenser) ikke har en dokumentert helseskadelig effekt, er det mange som mistrives med kjemiske sprøytemidler i kroppen, sier styrelederen.

For faregrensene endrer seg med tiden, og stoffer som var dokumentert ufarlige i en periode, er blitt dokumentert farlige en annen periode. I tillegg blir både menneskene og naturen utsatt for andre typer kunstig fremkalte stoffer, uten sikkert å vite hvordan alle stoffene reagerer sammen.

– Det er umulig å beregne konsekvensene av den såkalte “cocktail-effekten”, ingen kan forutsi hvilke skadevirkninger det medfører på sikt. Derfor ønsker vi å følge et føre-var-prinsipp, sier Trøite.

Hva med kunstgjødsel?

– For å sikre fremtidig matproduksjon er mangfold nøkkelen — ikke monokultur, sier Trøite.

Med bruk av kunstgjødsel kan du dyrke korn i flere generasjoner og fortsatt få gode avlinger, mens i økologisk sammenheng henvises du til naturgjødsel og vekstskifte. Kunstgjødsel i seg selv er ikke farlig. Men det oppmuntrer ikke til agronomi som ivaretar mikroorganismer over og under jorda.   

– Man ser det ikke fra år til år, men over generasjoner. Derfor er det vanskelig å oppdage, men monokultur som driftsform er ikke bærekraftig over tid, sier Trøite.

Han viser til andre steder i verden med store jordbruksarealer med redusert jordkvalitet.    

– Dessuten er kunstgjødsel svært ressurskrevende å produsere. Av hensyn til klimaproblematikken må vi begynne å tenke over ressursbruken på innsatsfaktoren, sier han.

Mer norsk økologisk mat

– Forbrukere av økologiske matvarer ønsker ikke at maten skal transporteres verden rundt før den ender i butikkhyllene i Norge. Derfor jobber vi nå med å få flere bønder til å legge om til økologisk drift, sier lederen for Landbrukets ØKOLØFT, Aina Bartmann. 

Med Norsk Landbruksrådgiving, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Debio i ryggen begynner ØKOLØFT å få gode resultater. 30 inspirasjonsbønder reiser Norge rundt og forteller om sine erfaringer, blant annet om hvordan vi kan ta vare på fruktbarheten i jorda, og om gode alternativer til kjemiske sprøytemidler.

– Dette er temaer som er viktige for alle bønder, og vi opplever stor interesse, sier Bartmann.