Fakta

FFI er et tverrfaglig institutt som representerer fagene matematikk, fysikk, informasjonsteknologi, kjemi, biologi, medisin, psykologi, statsvitenskap og økonomi.

Instituttet samarbeider med ledende institusjoner i inn- og utland.

I tillegg til å gjøre en innsats innen moderne høyteknologi, yter FFI et betydelig bidrag til Forsvarets langtidsplanlegging.

Instituttet gjennomfører hovedsakelig oppgaver for Forsvaret, men har også sivilt rettede prosjekter. 

- Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) ligger under forsvarsdepartementet, og instituttets primære oppgave er å drive forskning for å dekke forsvarets behov. Imidlertid er det slik at mange av de tingene som forsvaret er interessert i også har interesse for det sivile og den sivile beredskapsplanleggingen, sier forskningssjef ved FFI, Jan Ivar Botnan.

Det har blitt besluttet at FFI skal se nærmere på hvordan de kan støtte den sivile beredskapsplanleggingen, men også lage planer som viser hvordan Forsvaret kan bistå politiet under spesielle kriser, noe som ble belyst i Gjørvrapporten etter erfaringene fra 22. juli.

Spredning av giftige gasser

Jan Ivar Botnan, forskningssjef i FFI. Foto: Christian Tandberg

Instituttet forsker på svært mange spennende områder. Ett av dem er spredning av giftige gasser og industrikjemikalier hvor FFI har utviklet et svært avansert modelleringsverktøy. Bakgrunnen er at det er vanskelig å få substans bak trusselvurderingene dersom man ikke innehar den tekniske forståelsen av trusselen.

- Når vi lager spredningsmodeller deler vi inn hendelsene, enten det er en spredningsulykke eller en terrorhandling, i tre faser. Den første fasen er planlegging, trening og øvelse. Da legger vi inn ulike scenarioer som for eksempel utslipp av klorgass i Oslo. Med modellene våre kan vi simulere hvordan gassen spres i omgivelsene og hvilken effekt det får for befolkningen, sier forsker og prosjektleder i FFI, Bjørn Anders Petterson Reif.

Bjørn Anders Petterson Reif, forsker og prosjektleder i FFI. Foto: Christian Tandberg

Informasjonen som kommer ut av disse modellene brukes blant annet til å øve brannvesen og politi. Den andre fasen dreier seg om selve hendelsen.

- Hva det operative apparatet gjør dersom det går av en bombe i Oslo og det slippes ut kjemikalier. Da ser vi på hvordan vi kan gi støtte og besvare spørsmål om hvordan spredningen vil skje. Vi samarbeider med amerikanske forskere, og formålet er å utvikle et system som gir svarene like raskt som det tar å stille spørsmålene, , forklarer Petterson Reif og tilføyer:

- Hvor langt en giftsky kan spre seg eller hvor mange mennesker som kan bli berørt er altså svar vi jobber for å kunne gi så raskt at de kan benyttes i krisehåndteringen.

Den tredje fasen er normalisering, opprydding og etterforskning.

Andre områder

Spredningsmodellene kan også brukes til andre formål. For eksempel kan de brukes til å finne ut hvordan vindforholdene er på et sted der man vil starte uteservering, eller finne ut hvordan man kan bli berørt av eksos fra en trafikkert vei.

- Vi bidrar også med analyser i forbindelse med arealplanlegging. Hvor nært et industrianlegg er det forsvarlig å legge en skole, og hvis en bedrift har farlige stoffer som kan spres ved uhell eller ved terrorisme, hvor stor sikkerhetssone bør da virksomheten ha? Sikkerhetssonene bør ikke bli for store siden det koster penger å ta opp arealer som ikke kan utnyttes økonomisk, men de må heller ikke være for små, for da er jo ikke sikkerheten godt nok ivaretatt, sier Botnan.

Det grunnleggende arbeidet med disse modellene er gjort for Forsvaret, men har en rekke sivile bruksområder, så dette er et godt eksempel på kunnskap som overføres fra forvarssektoren til sivil sektor for å gjøre samfunnet tryggere.