– Klimasmart Landbruk er en tilnæring av landbruket som bygger på tre målsettinger, sier prosjektleder for klimasmart landbruk i Norsk Landbruksrådgiving, Svein Skøien.

Det første målet er bærekraftig økning av produksjon og inntekt i landbruket. Verden trenger mer mat, og befolkningen trenger større inntekter i mange deler av verden. Andre mål er å tilpasse landbruket til å møte problemer med raskt økende klimaendringer. Det tredje målet er å redusere og fjerne utslipp av klimagasser fra landbruksdrifta.

– Bakgrunnen for prosjektet er de to siste målsettingene. Det er nødvendig for landbruket selv å være med på å sikre sine ressurser, og samtidig er det et krav at landbrukets eget bidrag til klimaendringer blir så lavt som mulig sier han.

Data fra hver gård

Når det snakkes om «smart» i denne forbindelse, tenker man på teknologi.

– Vi har svært mange dataregistreringer og kartlegginger av landbrukets arealer, klima, årlig drift og omsetning. Landbrukets maskiner er også i større grad utstyrt med sensorer og muligheter til å fange data, sier han.

Med smart teknologi kan man utnytte disse dataene til overvåking og styring samt modellering av landbrukets utslipp av klimagasser.

– Vi har altså mye data og kunnskap, samt en teknologi som gjør det mulig å bruke dette til å beregne klimagassutslipp - i prinsippet fra hver gård, sier han.

Tilpasset drift

Norsk Landbruksrådgiving har vært med på å stifte selskapet Landbrukets Klimaselskap SA. Selskapet er et samvirke som i dag eies av Norges Bondelag, TINE, Nortura, Felleskjøpet Agri, Norsk Landbruksrådgiving og flere andre landbruksorganiasasjoner

– Det overordnede målet er  å utvikle et modellverktøy for å dokumentere landbrukets klimaavtrykk. Dette gjøres ved å bruke tilgjengelig data kombinert med en vitenskapelig modell for klimagasser. Denne beregningen skal så brukes av bøndene selv eller av rådgivere for å identifisere utslippskildene på gårdene og hvilke tiltak som kan settes inn for å redusere disse, sier Skøien.

Han forteller at mange store og små tilpasninger på gården og driften kan være aktuelle.

– Mye av dette er kjent, men modellen gjør det mulig å kvantifisere bedre og dermed også få et bedre mål for effekten av tiltakene, sier han.

Arbeidet med datainnsamling for å utvikle en klimakalkulator for landbruket er godt i gang, og det er et mål at det innen 2020 er utviklet klimakalkulator for alle gårdsproduksjoner.

Roboter som ser ugras

– Utviklingen av modellen - eller kalkulatoren - er på mange måter en innovasjon. Ellers skjer det mye forskning på området. Presisjonslandbruk blir mer og mer vanlig med styringssystemer på maskiner, sier han.

Et eksempel er roboter som ser ugresset og sprøyter direkte på planten, noe som kan spare miljøet for mye sprøytemiddel.

– Liknende teknologi finnes for presis tildeling av gjødsel. Det jobbes også mye med å finne metoder som reduserer utslipp av metan fra kua og andre drøvtyggere, enten med stoffer i fôret eller ved avl og genetikk, sier Skøien.

Det skjer for øvrig mye i landbrukets egne bedrifter, meieriene og slakteriene, for eksempel mer transport på biogass eller elektrisitet.