Mot bedre vitende er det mange i Vesten som griner på nesa av tanken på å spise insekter, mens hele to milliarder mennesker i andre deler av verden spiser det hver dag. Hva gjør egentlig store, følsomme pattedyr som gris, sau og okse mer innbydende enn insekter? Ingenting annet enn våre tradisjoner og kultur.

– Det tar tid å endre folks matvaner, særlig når vi ikke forbinder insekter med mat. Derfor valgte vi å introdusere sirissmel som det første produktet i Norge, fremfor hele insekter, sier de fire gründerne bak Acheta, Mattis Rogne, Jarle Krokås, Morten Kristiansen og Casper Martens Larsen.

Veldig sunt

Melet er laget av sirisser avlet fram på en insektsfarm i Thailand. De avlives ved dehydrering og blir deretter malt til mel. Sirissmel selger stort i USA og i flere europeiske land. Mattilsynet har gitt gründerne grønt lys dersom reglene for import av spiselige insekter blir overholdt.

– Melet kan brukes i brød og annet bakverk, eller som tilsetning i smoothie. Det kan også brukes istedenfor proteinpulver og i middagsretter, sier Kristiansen.

Fargen er lysebrun og det smaker som det lukter. Noen mener det har en mild nøttesmak, andre mener det minner om skalldyr. 

– Du merker sjelden smaken når det tilsettes ulike retter. Selv spiser jeg dette melet daglig. Det er eksotisk å servere, og kundene våre synes det er kjempespennende, sier Krokås.


TRO PÅ INSEKTER SOM FREMTIDENS MAT: Tre av gründerne bak Acheta, Mattis Rogne, Jarle Krokås og Morten Kristiansen, spiser sirissmel hver eneste dag. Foto: Morten Kristiansen


 

Sparer miljøet

En av de største enkeltfaktorene til klimagassutslipp er fra oppdrettsindustrien. Hele 20 prosent av klimagassutslippene i verden kan relateres til storfe og andre typer husdyroppdrett. Maten du spiser påvirker helsetilstanden din, men det har også en betydelig innvirkning på hvor mye klimagasser som slippes ut og hvor etisk forsvarlig vi forvalter naturressursene.

– Forhistorien til gresshoppemelet er at vi ønsket å bidra til et bedre miljø, både for mennesker, dyr og planeten vår. Sammen kan miljøet tjene mye på holdningsendringer knyttet til matkulturen vår. Insekter er et bærekraftig supplement til kjøtt, sier Rogne.

Snart lørdagssnacks

De tre unge herrene har allerede fremtidsplanene klare. Snart introduserer de flere liknende produkter som sirissmel. 

– Akkurat nå jobber vi med en ferdigblandet knekkebrødmiks, røper Kristiansen og fortsetter: – Etter å ha lansert produktet på nett, har vi også lyst til å se det i helsekostbutikker veldig snart, samt dagligvarehandelen på sikt.

Knekkebrød med gresshoppemel


Foto: Morten Kristiansen


 

Ingredienser

  • 50 g gresshoppemel
  • 250 dl Sammalt rug grovmalt
  • 200 dl Lettkokte havregryn
  • 125 dl Solsikkekjerner
  • 125 dl Gresskarkjerner
  • 125 dl Knuste Linfrø
  • 110 g Knuste valnøtter
  • 2 ss Kanel
  • 7,5 dl Vann
  • 1,5 ts Salt

Slik gjør du

  1. Bland valnøtter og linfrø i en foodprosessor eller blender så oljen og ingrediensene er lette å blande jevnt inn i deigen.
  2. Bland ingrediensene i en bolle og la deigen stå tildekket i 45 minutter mens du klargjør ovnen på 160 ºC. 
  3.  Fordel deigen jevnt med stekespade på 2-3 stekebrett med bakepapir. Jo tynnere lag du fordeler deigen, jo bedre vil det smake. 
  4. Dryss over frø og sett inn i ovnen i cirka 15 minutter.  
  5. Ta stekebrettene ut. Bruk pizzahjul eller kniv til å kutte passe store knekkebrød. Sett deretter brettene tilbake inn i ovnen og vent 40-50 minutter for å oppnå sprøhet. Sjekk hvert femte minutt.