Dyrking av tare, er en miljøvennlig og bærekraftig form for havbruk som kan bli et sentralt bidrag til det grønne skiftet. Sintef spår at Norge innen 2050 kan produsere 20 millioner tonn tang og tare til ulike formål, med en årlig verdi på 40 milliarder kroner. Lønnsomhet kan imidlertid oppnås med lavere volumer og høy kvalitet til utvalgte markeder.

Tare til mat er et slikt marked. Forholdene langs norskekysten, med sine friske rene farvann, er velegnet for dyrking av tare til mat av svært høy kvalitet. Medlemmene i Taredyrkerforeningen er akkurat ferdig med årets innhøsting. Til sammen har de produsert ca. 75 tonn dyrket tare i 2017, et lite volum i forhold til annen sjømatproduksjon. Men ambisjonene for neste år er langt støtte, og i disse dager legges planene for hvor mye stiklinger som skal settes i sjøen i løpet av høsten 2017.

Nye, bærekraftige arbeidsplasser

Langs hele norskekysten er mulighetene store for utvikling og sysselsetting. Erfaringer fra tidligere sjømatsatsing, som blåskjellnæringen, viser imidlertid at det er mange fallgruver. Skal Norge lykkes, kreves blant annet samarbeid mellom aktørene og vilje til å satse hos offentlige myndigheter.

– For et drøyt år siden tok Norges Vel initiativet til å samle gründere innen taredyrking for å etablere et næringsstyrt samarbeid. Samarbeidet har vært så vellykket at deltakerne nå ønsker å formalisere samarbeidet i en taredyrkerforening, sier prosjektleder Lill-Ann Gundersen i Norges Vel.

Samarbeid må til for å lykkes

Virksomhetene i Norsk taredyrkerforening har et sterkt ønske om å lykkes. Deltakerne er mindre virksomheter som holder til langs kysten fra Nordland til Sunnhordland. Gjennom samarbeidet som så vidt har startet, øker sannsynligheten for å oppnå målet om lønnsom drift på sikt.

Initiativet til samarbeidet springer blant annet ut fra et ønske om å ta lærdom av de feilene som ble gjort i etableringen av blåskjellnæringen for noen år tilbake. Produksjonsvolumene i norsk blåskjellnæring i dag står ikke i forhold til opprinnelige ambisiøse mål om stort volum, høy sysselsetting og god økonomi. Et av problemene i oppstarten av denne næringen var at aktørene konkurrerte hverandre ut, i stedet for å samarbeide om å bygge opp næringen og oppnå synlighet i markedet.

Markedet må bygges opp

I Norge er tare fortsatt relativt ukjent som råvare til mat, men markedet er gryende, og vi skal ikke lenger enn til Danmark før produktutvikling av mat med tang og tare som ingrediens er i vekst. I deler av Asia er imidlertid denne råvare en del av det daglige kostholdet, og dette er dermed også et stort marked.

Dyrket tare har et stort potensial som framtidig næring. Produktene treffer trender som er knyttet til helse, sunn mat og miljø. Dyrking av tare er miljøvennlig, og er et viktig bidrag til utviklingen av kunnskapsbasert omstilling av bærekraftige produksjoner basert på en ny type biomasse fra havet. Tare har dessuten et høyt innhold av karbohydrater, vitaminer, antioksidanter og mineraler. Dette gjør tare interessant både fersk, tørket og frossen form, samt som ingrediens i andre matprodukter.

– Jeg er overbevist om at dyrket tare hører hjemme på fremtidens norske matfat, men det er krevende å gjøre den jevne nordmann og de ulike aktørene i næringsmiddelbransjen kjent med de muligheter dyrket tare gir, avslutter Gundersen.