Vannkraften skattlegges tyngre enn noen annen næring i Norge. Produsentene betaler i dag selskapsskatt, eiendomsskatt, naturressursskatt, konsesjonsavgift og grunnrenteskatt. Sistnevnte er en særskatt etablert for å tilbakeføre såkalt superprofitt fra naturressurser til fellesskapet. Men det er ikke lett å få øye på noen superprofitt i dagens kraftmarked. De siste årene er kraftprisen halvert og to av tre kroner har forsvunnet fra kraftselskapenes bunnlinje.

455 prosent i skatt

Selv om Stortinget har stilt seg bak at reinvesteringsbehovet for vannkraft de neste 40 årene er mer enn 100 milliarder kroner er dagens kraftskattesystem samlet sett svært lite investeringsvennlig. Paradoksalt nok uttalte politisk ledelse i Finansdepartementet tidligere i år at petroleumsskattesystemet er investeringsvennlig og at det ikke er ønskelig med samme tilnærming for vannkraft. Dagens skattesystem for vannkraft hindrer en rekke prosjekter som ville ha vært lønnsomme for samfunnet. Til sammenlikning har Riksdagen i Sverige nylig besluttet å fjerne all særskatten på vannkraft, nettopp for å bidra til nødvendige oppgraderinger av aldrende kraftverk.

De fleste norske vannkraftverk betaler en effektiv skattesats på 58 prosent og oppover av driftsresultatet. I skattegrunnlaget gis det ikke fradrag for rentekostnader, bare et svært lavt skjermingsfradrag. Det fører til at jo svakere resultat et lånefinansiert vannkraftverk har, desto høyere blir den effektive skattesatsen. Noen betaler over 100 prosent i skatt. Det drøyeste eksemplet vi kjenner til, er Kjøsnesfjorden kraftverk i Jølster som for noen år siden måtte ut med 455 prosent i skatt. Da blir det ikke særlig attraktivt for selskapene å gjennomføre investeringer i fornybar kraftproduksjon.

Moderne teknologi

For investeringer trengs. Norge har 1500 vannkraftverk som leverer 96 prosent av strømmen vår, men reinvesteringsbehovet er stort. Når gamle kraftverk først skal rehabiliteres, vil det ofte lønne seg å velge mer moderne teknologi og nye løsninger for å utnytte vannet enda bedre. Et eksempel er det 70 år gamle Hensfoss kraftverk i Buskerud, hvor en oppgradering av kraftverket vil gi 20 prosent økning i energiproduksjonen. Dette alternativet er samfunnsøkonomisk best, men skattetrykket gjør det til et tapsprosjekt for eieren.

Grønne investeringer

Vannkraften er avgjørende for å nå norske klimamål, fordi elektrisitet kan erstatte fossil energibruk i mange samfunnssektorer. Tilgang på ren kraft til konkurransedyktig pris legger også grunnlag for nye arbeidsplasser i industrien og andre kraftkrevende næringer. Stortinget har fremhevet vannkraftens sentrale rolle i energimeldingen, og i industrimeldingen som behandles av Stortinget i disse dager. Nå må dette følges opp gjennom en justering av skattesystemet som fremmer grønne investeringer.