Forskning og samfunnsansvar er et av hovedtemaene for arbeidet i De nasjonale forskningsetiske komiteene i år.

- Grunnen til at dette er relevant nå, er nettopp erkjennelsen av at forskning og teknologiutvikling blir stadig smartere, og samtidig kan ha større konsekvenser, forklarer Ingierd.

Helene Ingierd, sekretariatsleder i Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) Foto: Trond Isaksen/De nasjonale forskningsetiske komiteene.

Uintenderte og alvorlige konsekvenser

- I det siste har utviklingen av kunstig intelligens skapt internasjonal debatt. Den viser at kunstig intelligens kan ha stor nytteverdi for samfunnet, men også at teknologien kan misbrukes og potensielt ha skadelige og irreversible konsekvenser, sier Ingierd.

- Samfunnsansvar handler ikke bare om forskningens ansvar for å unngå skade, men også for at forskningen skal kunne komme samfunnet til gode. Forskningsetikk dreier seg jo ikke bare om selve forskningsprosessen, men også om følgene av og bruken av forskningen, understreker hun.

Ønsker samfunnsdialog

I EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horizon 2020, blir det lagt sterk vekt på ansvarlig forskning og innovasjon. Responsible research and innovation (RRI) blir definert som «en prosess der alle samfunnsaktører, forskere, innbyggere, politikere og næringsliv samarbeider gjennom hele forsknings- og innovasjonsprosessen, med sikte på å knytte resultater fra forskning og innovasjon til verdier, behov og samfunnets forventninger». Her er åpenhet, medvirkning og føre var viktige prinsipper. Målet er å engasjere flere aktører i samtalen om hvordan forskningen kan komme samfunnet til gode.

- Man ønsker å involvere samfunnet i en bred dialog om hvilke utfordringer man har og hva slags samfunn man ønsker seg, og være i forkant der, sier Ingierd.

- Dette er noe de forskningsetiske komiteene ønsker å legge til rette for, gjennom å arrangere åpne møter og skape debatt om etiske utfordringer ved forskning og teknologiutvikling, forklarer hun videre.

Ikke etikkpoliti

Ingierd er opptatt av at komiteene ikke skal være etikkpoliti, men heller skape rom for dialog med viktige forskningsaktører.

- Forskningens samfunnsansvar diskuteres stadig mer. Dette er et tema alle som driver med forskning og utvikling, før eller siden må reflektere over.

- Særlig ønsker vi å styrke dialogen om etikk med næringslivet, som står for veldig mye av forskningen og teknologiutviklingen. De nasjonale forskningsetiske retningslinjene gjelder for all forskning som foregår i Norge, fremhever hun.

- Forskningens samfunnsansvar diskuteres stadig mer. Dette er et tema alle som driver med forskning og utvikling, før eller siden må reflektere over. Komiteene har forskningsetisk kompetanse som jeg tenker næringslivet vil kunne dra nytte av. Vi kan bidra til å styrke etikken i prosjektene deres, slik at den utgjør en integrert del og ikke bare et pliktløp i siste runde, påpeker Ingierd.