Norge deltar i begge de Europeiske romprogrammene Galileo og Copernicus.

- I dag er Copernicus det aller beste jordobservasjonsprogrammet i hele verden. Programmet består av seks typer satellitter og tilbyr tjenester for overvåking av hav, atmosfære, klima og land, samt sikkerhet og katastrofehåndtering. Radarssatellittene, som kan "se" gjennom skyene, benyttes blant annet til sjøisovervåking i nord, deteksjon av oljesøl, vind og nedsynking av landområder for å nevne noe, sier Dag Anders Moldestad som er seniorrådgiver for jordobservasjon ved Norsk Romsenter.

I Norge benyttes radarsatellittdataene blant annet til å overvåke bevegelse i usikre fjellpartier. Optiske satellitter som tar bilder av jorda, brukes eksempelvis til overvåking av isbreer. Det finnes også flere andre typer satellitter.

Gratis satellittdata

Norsk Romsenter arbeider tett med Innovasjon Norge for å støtte opp under oppstartsbedrifter som kan dra nytte av satellittdataene for å utvikle nye, kommersielle tjenester.

- Allerede nå har vi et sted mellom 20 og 30 prosjekter. Det fine er at nedstrømsdataene fra Copernicus er gratis og datamengdene betydelige. Derfor ligger det store muligheter her, fortsetter Moldestad.


Illustrasjon: Visualisering av nedsynking på vestre del av Værnes Lufthavn mellom april 2015 og mai 2017 (NGU, NORUT, PPO Labs, Globesar, Norkart & Mapic). Målinger av nedsynking med satellittbasert interferometri med Sentinel-1 fra Nasjonalt senter for deformasjonskartlegging ved NGU er lagt oppå et hybridkart fra Norkart. Grøne punkter er stabile. Røde punkter viser nedsynking. Kurven til venstre viser tidsserien for et utvalgt punkt i det røde området. Positive verdier på kurven indikerer nedsynking. Det analyserte punktet synker med 1,7 cm i året. Om lag 1 millard punkt med nedsynkingsmålinger over Norge vil bli tigjengeligjort høsten 2018. Foto: Norsk Romsenter


 

En lønnsom satsning

I tillegg til at satellittdataene bidrar til at vi får et smartere og tryggere samfunn, tjener vi også penger å delta i romprogrammene:

- Norske bedrifter har fått mange kontrakter knyttet til oppbygging og drift av satellitter og tjenester. Samlet har vi for Copernicus faktisk hatt større inntekter enn deltakeravgiften vi betaler til EU koster. Derfor er det mange gode grunner til at Norge fortsatt bør delta aktivt i disse programmene, konkluderer Moldestad.