NVE har brukt satellittbilder i mange år, men etter at romprogrammet Copernicus kom i gang får NVE bildene de trenger til sine analyser mye hyppigere:

- Vi får med andre ord mye mer, og langt ferskere, informasjon enn vi gjorde før. I dag bruker vi tre satellitter som samler inn data på litt forskjellige måter. Sentinel-1, en radarsatellitt som kan ta bilder gjennom skylaget. Sentinel-2, en optisk satellitt som gir mye og detaljert informasjon. Mens Sentinel-3 er egnet til å overvåke hele Norge under ett, sier Solveig Havstad Winsvold. Hun er forsker i NVE og tilrettelegger NVEs bruk av satellittbilder.

- At dataene fra Copernicussatellittene er gratis er en viktig forutsetning for at NVE kan bruke satellittdata i sin overvåking og som grunnlag for å utvikle nye produkter, fortsetter hun.

Snødekke, sjøis og flom

NVE bruker satellittdata når de kartlegger snødekke og sjøis. Forskerne er blant annet ute etter å finne ut hvor det er snødekt areal. Dette er data som NVE kan benytte når de lager flomvarslene sine. I tillegg overvåker satellittbilder hvor det er innsjøis, noe som er nyttig for isvarslingen.

- Dataene fra satellittene gir oss oversiktsbilder over snøen, men vi kan også kartlegge temperaturen på innsjøer, sier Havstad Winsvold.

Norsk regnesentra l hjelper NVE i forbindelse med snø- og iskartlegging og bistår også i prosjektet «Utvikling av operasjonell flomtjeneste».

- Dette prosjektet går ut på å kartlegge flomarealer fra radarsatellitt. Dette skal inn i den nasjonale flomdatabasen som viser hvor hyppig flommene kommer og hvilke områder som er utsatt ved flom. Da kan vi for eksempel ta ut informasjon om hvilke veier og annen infrastruktur som står i størst fare for å bli rammet.


Solveig Havstad Winsvold er forsker i NVE og tilrettelegger NVEs bruk av satellittbilder. Foto: Privat


Snøskred og usikre fjellpartier

I forbindelse med varsling av snøskred kan satellittdata bidra til å gjøre varslene bedre:

- Det er også viktig at vi kan bruke satellittdataene til å validere i ettertid om varslene våre var riktige. Det er nemlig veldig mye å lære ved å studere utbredelse og hyppighet av snøskred. Etter hvert som vi får mer informasjon i databasene våre, vil også fremtidige varsler bli enda bedre, sier Havstad Winsvold.

Statistikkene som NVE får i forbindelse med snøskredovervåking inneholder blant annet data om antall skred i et bestemt område, samt helling og hvilken himmelretning skredene gikk i. NORUT bidrar med utviklingen av snøskredkartleggingen fra radarsatellitt. 

NVE overvåker og varsler også farenivåer knyttet til utvalgte store fjellpartier og bruker satellittdata for å måle forflytninger i de store fjellpartiene. Dette arbeidet ledes av NGU under et fellesprosjekt som heter Norsk senter for deformasjonskartlegging (InSAR.no).

Isbreer

Optiske satellittdata fra Sentinel-2 brukes til å følge med på de norske fastlandsbreene.

- Via satellittbildene er det ganske enkelt å beregne brearealet hvis det har vært god nedsmelting rundt breen. I tillegg til lengde og areal, kan vi også kartlegge overflatetype og snølinjer. Slik kan vi estimere breenes massebalanse. Enkelt forklart betyr det at vi finner ut hvor mye breen vokser om vinteren og smelter om sommeren. Med en kombinasjon av feltobservasjoner og satellittbilder kan vi si mye om helsen til de ulike norske breene, forklarer hun.

Forskerne kan også bruke satellittdata for å beregne brehastighet og til å overvåke bresjøer som kan være farlige hvis barrierene av breis eller morene rundt bresjøene brister.

Mye ekstra informasjon

Satellittbildene erstatter ikke tidligere overvåkingsmetoder. Men dataene gir veldig mye mer ekstra informasjon enn det forskerne hadde tidligere.

- Dette gir oss et betydelig forbedringspotensial slik at vi kan gi bedre varsler enn før. Vi bygger også inn satellittbilder i våre egne dataprogrammer. Da kan de som for eksempel holder på med flom eller snøskred gå direkte inn å se på satellittbildene og visuelt sammenligne dem med modellresultat eller andre data.

- Vi lærer mye og bruker dataene til å bygge opp databaser som setter oss i stand til å utarbeide enda bedre analyser. Derfor er satellittdata svært nyttig for oss, avslutter forskeren.