– Jeg pleier å si at det største forretningsområdet vårt er at vi passer på satellittene til folk, smiler Jan Petter Pedersen som er direktør for strategi og internasjonale relasjoner i KSAT.

– At vi passer på dem betyr at vi bruker vårt nettverk av stasjoner til å formidle kommandoer til satellittene, og sikrer overvåkning av at helsetilstanden til satellittene er i orden, fortsetter han.

Det andre forretningsområdet er å ta ned satellittdata og benytte disse til tjenester knyttet til miljø, klima og sikkerhet som vi selger til kundene våre.

Et globalt nettverk

– KSATs virksomhet startet med satellittstasjonen i Tromsø, deretter etablerte vi stasjonen på Svalbard, og i dag har vi stasjoner nesten over hele verden. Den aller største ligger på Svalbard, men vi har stasjoner blant annet i Antarktis, Sør-Afrika, Dubai, Mauritius og Singapore. Hovedkontoret vårt er i Tromsø hvor rundt 100 av våre 150 ansatte arbeider. Vi har 30 ansatte på Svalbard og en håndfull i Oslo og Stockholm. Nettverket av stasjoner rundt omkring i verden kommanderes og kontrolleres fra Tromsø. Teknologien har med andre ord kommet så langt at vi kan sitte i Tromsø og styre stasjoner for eksempel i Antarktis, tilføyer Pedersen.

I dag er satellittstasjonen på Svalbard den viktigste stasjonen for både europeisk og amerikansk værvarsling. Bruk av satellittdata til deteksjon av oljesøl og overvåking av skipstrafikk, for eksempel til bedre oppsyn med fiskerier globalt, er viktige tjenester hvor KSAT i dag har en verdensledende rolle globalt.

Romprogrammet Copernicus

Copernicus er den nye store europeiske satsningen som skal sikre alle brukerne fri tilgang til satellittdata og tjenester spesielt for miljø, klima og sikkerhet.

– I Norge har vi investert mye i dette programmet og noen spør hvorfor. De viktigste grunnene er at denne investeringen sikrer at norske brukere har muligheten til å påvirke innsamling av data, og at det sikrer norsk industri oppdrag knyttet til programmet. I dag har vi stor innflytelse på flere områder i dette samarbeidet og vi blir også lyttet til fordi vi vet hva vi snakker om når det kommer til å benytte satellittene operasjonelt, som vi for eksempel gjør når vi detekterer oljesøl. Den andre siden ved Copernicussamarbeidet er at det gir oss viktige oppdrag, men også mange andre aktører får mye igjen, så den totale industrireturen er veldig bra, sier Pedersen.

– Alle erkjenner at vi ikke bare kan leve av olje i fremtiden. Den norske satellittvirksomheten er konkurransedyktig både på teknologi og innovative løsninger. Vi har et sterkt fagmiljø og har vist at vi er konkurransedyktige internasjonalt. Derfor bør dette området absolutt være et viktig satsningsfelt for fremtiden, sier han.

Pedersen understreker at det er viktig at Norge investerer innenfor dette området og deltar i ulike europeiske programmer. Det vil gi norske bedrifter bedre konkurransemuligheter internasjonalt og sikre tilgang til data som dekker norske behov spesielt. Derfor bør vi fortsatt delta i programmer gjennom ESA, Copernicus og Gallileo.

Bidrar til forskning og utvikling

KSAT driver ingen forskning i egen regi, men har et veldig godt samarbeid med forskningsinstitusjoner som utvikler nye, innovative tjenester. Universitetet i Tromsø, Norsk Regnesentral, Norut og FFI er eksempler på forskningsinstitusjoner som KSAT samarbeider med.

– Gjennom dette samarbeidet bidrar vi med data, og vi får tilgang til resultatene fra forskningen i retur, slik at vi kan bruke dem operasjonelt i vår virksomhet, sier Pedersen.

En jubilant

I år er det 50 år siden forløperen til KSAT, Tromsø Telemetristasjon, ble etablert. Det skal markeres overfor samarbeidspartnere, men også lokalt for å synliggjøre for Tromsøs befolkning at de er en viktig næringslivsaktør.