Prosjektet har fått navnet Copernicus og er et stort EU-program som er etablert med European Space Agency, den europeiske meteorologiorganisasjonen Eumetsat og medlemslandene. Prosjektet innebærer programmer for miljøovervåkning, klimaovervåking og samfunnssikkerhet.

Tidligere har dette vært forskningstemaer der man har benyttet forskningssatellitter, men nå bygger man en egen flåte med satellitter til dette formålet slik at dataene kan benyttes i forvaltningen. Den første satellitten ble satt i bane i fjor, det kommer to i år og i 2017 eller 2018 vil det være totalt 7 satellitter.

Gratis data

Hensikten med prosjektet er å tilby gratis data som kan brukes i ulike tjenester:

- For det første vil satellittene benyttes til vegetasjonskartlegging siden satellittene sender pene fargebilder som oppdateres hele tiden. Radarsatellittene tar bilder også gjennom skyene, de kan brukes til å avdekke oljesøl, se isfjell, brukes til å overvåke skipstrafikken og hvordan havisen beveger seg.

-  Noen satellitter kan også måle nedsynking, og da kan vi finne byer som synker og rasutsatte områder. Siden dataene blir gratis tilgjengelig er det fritt frem for bedrifter og privatpersoner å bruke disse dataene. Derfor kan det komme en rekke nye tjenester og nedstrømsaktiviteter som følge av denne satsningen. Så det stilles store forventninger til verdiskapingen som kan komme ut av dette prosjektet, forklarer Terje Wahl som er avdelingsdirektør for anvendelser i Norsk Romsenter.

Satellittene kan også gi data om vannkvalitet og oppblomstring av giftige alger, men også havnivået og luftkvalitet vil kunne måles.

Store datamengder

Copernicus vil ha behov for store mengder data fra jordobservasjonssatellitter, og for å øke kapasiteten har ESA og EU besluttet å bygge fem nye typer satellitter - Sentinel-satellittene.

I tillegg vil data fra andre satellitter bli brukt. Disse inkluderer både eksisterende og nye satellitter eid av EU, ESA, EUMETSAT og medlemslandene.

Utvikling av en rekke tjenester er også en viktig del av Copernicus. Dette gjelder både felleseuropeiske kjernetjenester og regionale eller lokale nedstrømstjenester. 

Norsk industri og Copernicus

Norsk industri er i dag sikret rett til leveranse til Copernicus-satellittene gjennom Norges deltakelse i ESA-delen av programmet og den innledende driftsfasen. Kongsberg Defence and Aerospace har vunnet kontrakter om leveranse til Sentinel-1 og Sentinel-3. OSI Optoelectronics i Horten og Det Norske Veritas har også vunnet kontrakter.

Kongsberg Spacetec har nylig vunnet oppdrag i anbudsrunde om leveranser til bakkesegmentet for de første Copernicus-satellittene. KSATs stasjonen på Svalbard vil være en av hovedstasjonene for nedlesing av data fra Copernicus-satellittene.

Innen utvikling av tjenestesiden har Kongsberg Satellite Services og IKT-selskapet AnsuR viktige roller.

Helt nye muligheter

- Tidligere var dataene som kom fra satellitter veldig dyre, men når de nå blir gratis, vil det gi nye muligheter for alt fra aktører som turistforeningen og hoteller, til forskningsmiljøer, eller for de som utvikler ulike apper. Samtidig blir flomvarsling og slike ting sterkt forbedret, så gratis data fra himmelen vil skape masse ny aktivitet på bakken, avslutter Wahl.