Når ugress skal bekjempes i landbruket har det vært vanlig å sprøyte hele jordet. Siden både nytteplanten og ugresset blir utsatt for sprøytemidlet må det tilpasses slik at det bare dreper ugresset, og ikke skader nytteplanten. Med tusenvis av ulike grønnsakstyper og nytteplanter i jordbruket er det utfordrende, og ikke minst dyrt, å spesialtilpasse plantevernmidler til hver enkelt art. Et annet problem er at ugresset gjerne utvikler resistens mot sprøytemidler, derfor må det stadig utvikles nye typer. Bonden møter også utfordringer siden det stadig er færre sprøytemidler som det er tillatt å bruke. Derfor er ofte den eneste løsningen for bøndene å luke manuelt.

- I 2009 kom kålrotprodusentene til oss med denne problemstillingen, og utfordret oss til å finne bedre løsninger. Vi hadde høye ambisjoner og ville prøve å finne en metode som fjernet ett og ett ugressindivid. Da snakker vi om et presisjonsnivå på ned mot tre millimeter, forteller Øyvind Overskeid som er teknisk sjef og styreleder i Adigo.

 

Asterixprosjektet

De testet ut mange ulike metoder og endte opp med en løsning hvor de konstruerte en robot som var utstyrt med maskinsyn. Den klarer å avgjøre hvilke planter som er ugress og hvilken som er nyttevekst. Roboten, som har fått prosjektnavnet Asterix, merker seg også ugressets posisjon og skyter deretter enkeltdråper med plantevernmidler på hvert enkelt ugressindivid uten å treffe nytteveksten.

- Dette kan føre til et paradigmeskifte i måten vi bekjemper ugress på, sier Anders Brevik som er gruppeleder for maskin i Adigo.

- Med denne metoden trenger vi ikke lenger å bruke midler som er spesiallaget for at nytteplanten skal overleve. Siden ugressmidlet bare treffer ugresset kan vi bruke virkestoffer som i realiteten dreper alle planter, men som samtidig er miljøvennlige. Eddik er eksempel på et slikt stoff. Vi kan bruke enklere og rimeligere stoffer, men også redusere mengden plantevernmidler som brukes med nærmere 95 prosent siden vi ikke lenger skal sprøyte hele åkre, men bare bruke en dråpe eller to på hvert ugress, fortsetter han.

Prototypen av Asterix har blitt prøvd ut i sommer og ser ut til å fungere godt. Den beveger seg foreløpig med en hastighet på en kilometer i timen, men hvis alternativet var fire personer som luket manuelt, ville allikevel roboten være raskere. Hos Adigo regner de med at den endelige modellen vil arbeide med en hastighet på cirka tre kilometer i timen, og behandle mange rader parallelt.

 

Stor interesse


Foto: Adigo AS

- Vi tester en ny pilotserie neste år og målet er lansering på jordbruksmessen Agritechnica i november 2017. Interessen er stor og prosjektet har fått støtte innenfor EU´s Horizon 2020 SME instrument. Det er et nåløye å få slik støtte og de støtter bare prosjekter de har stor tiltro til og som kan ha betydelig potensiale i EU, så dette er en heder til prosjektet og nærmest et bevis på at vi er på riktig spor, sier Overskeid og får støtte fra Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO):

- Asterixkonseptet har utmerket seg som meget lovende. Prosjektet er spennende, teknologien er avansert, de ligger langt fremme og har et stort potensiale for å lykkes internasjonalt, sier Audun Korsæth som er forskningssjef for landbruksteknologi og systemanalyse i NIBIO. Han leder også Senter for presisjonsjordbruk.

Også i Gartnerhallens forskningsavdeling ser de med stor interesse på prosjektet:

- Grunnen til at vi er interessert i dette prosjektet er fordi det kan redusere bruken av plantevernmidler betydelig og det vil også effektivisere ugraskampen. Hvis de får til denne dobbeltgevinsten, så er dette veldig spennende. Det tredje aspektet er at ved å bruke denne roboten, som er en liten og lett maskin, fremfor en stor og tung traktor, så vil det også føre til mindre jordpakking, og det er bra, sier Nina Heiberg som er forsknings- og utviklingssjef i Gartnerhallen.

Prosjektet støttes av Norges Forskningsråd og Innovasjon Norge.