Det forteller CEO i Kongsberg Satellite Services (KSAT), Rolf Skatteboe på spørsmålet om hvorfor satellittbasert havovervåking er viktig for miljøsikkerhet og bærekraft.

– Ved hjelp av satellitter kan vi blant annet finne båter som driver med ulovlig fiske og oppdage oljesøl på havoverflaten, sier han. Norge har vært en pioneer internasjonalt i forhold til å utnytte mulighetene i satellittbasert teknologi til effektiv havovervåking, håndheving og forvaltning.

Ny trend innen romvirksomhet

- Dere har tidligere nevnt «newspace»-markedet i USA, hvordan har dette direkte betydning for dere?

– Newspace er den nye trenden innen romvirksomheten. Miljøer i USA ønsket å prøve å sende opp mindre satellitter med billigere komponenter, og heller lage mange av dem. Det førte til behov for andre måter å lese ned data fra satellittene på. Raskere og billigere ble et slogan. Vi etablerte KSATLite som et svar på dette, sier Skatteboe.  

Det innebærer mindre antenner spredd rundt i verden som opererer i tillegg til de stasjonene vi har i Arktis og Antarktis. I dag operer KSAT 21 bakkestasjoner med cirka 160 antenner fra stasjoner rundt i verden, forklarer han.

– Newspace har også sørget for bedre datatilgang som gjør at miljøovervåkingen har blitt bedre. Tilgang til data er nøkkelen for en effektiv overvåking.

Operer internasjonalt

Satellitter kjenner ingen grenser, og KSAT opererer internasjonalt, forteller Skatteboe.

– I de siste årene har eksportandelen vært 93 prosent. I Newspace-markedet har KSAT en markedsandel på 97 prosent. Vi eies 50 prosent av Space Norway og 50 prosent av Kongsberg Gruppen via Kongsberg Defense and Areospace.

- Internasjonalt er romindustri en bransje i stor vekst, hvordan ligger vi i Norge an i forhold til resten av verden?

– Romindustrien i Norge fokuserer på viktige nisjeområder. Og innen disse områdene er Norge verdensledende. Det gjelder blant annet tjenester for kontroll av og datamottak fra satellitter. Et annet av disse er bruk av satellittbasert informasjon til maritim overvåking generelt, og i nordområdene spesielt. Dette er KSATs kjerneområder. Norge har her en unik kompetanse når det gjelder bruk av radarsatellitter til olje og skipsdeteksjon.

Men ifølge Skatteboe er det alltid viktig å utvikle seg for å bevare en ledende stilling.

– KSAT jobber derfor sammen med andre norske miljøer for å få finansiert en konstellasjon av små radarsatellitter (MicroSar). De skal brukes til å finne båter ned til fire meter i størrelse. Dette er et spennende prosjekt hvor Norge kan ta nye ledende posisjoner, forhåpentligvis gjennom et samspill med private aktører og det offentlige.

Det at man nå kan produsere mindre satellitter både raskere og billigere, gjør at det kommersielle markedet skyter voldsom fart, og fører nå til at det er nyere teknologi i rommet.

– Flere satellitter vil gi bedre tilgang av satellittbasert informasjon til en billigere pris. Dette åpner igjen for nye anvendelser. Satellitter kan med nøyaktighet overvåke om fjellpartiet mannen raser ut eller ikke, vi kan sjekke om avskogingen i regnskogen øker eller avtar, og vi kan for eksempel detektere nitrogen­innholdet i jorda for å finne ut om det skal gjødsles mer eller mindre, forklarer Skatteboe.

Dette er noen anvendelser, men lista er lang, understreker han. Det er cirka 1500 operative satellitter i dag, dette antallet forventes å tredoble seg i løpet av de kommende årene og utviklingen er enorm.

Setter Norge på romkartet

– Vi skal fortsette veksten og omsetningen vil bli over en milliard om et par år. Vi skal være med på å sette Norge på romkartet og skape interessante, eksportrettede arbeidsplasser. Jeg håper også at vi i et samspill med nasjonale, offentlig aktører kan etablere et utvidet samarbeid som sikrer etableringen av en konstellasjon av små satellitter spesialdesignet for maritim overvåking.