Senteret har fått navnet «Centre for Integrated Remote Sensing and Forecasting for Arctic Operations» (CIRFA). Dette er et senter for forskningsbasert innovasjon og finansieres av Norges forskningsråd sammen med 6 forskningspartnere og 12 industripartnere.

– Vi har delt arbeidet i CIRFA inn i såkalte arbeidspakker. Det er tre kjerneområder som vi arbeider aller mest med. Det første handler om sjøen der vi er ute etter informasjon om vind, bølger og strømmer på havets overflate. Arbeidspakke to har sjøis som tema, hvor vi vil finne ut hvor sjøisen og isfjell befinner seg, men også si noe om hvordan isen er, for eksempel tykkelse og grad av deformasjon, samt hvordan isen beveger seg. Den tredje arbeidspakken handler om deteksjon og karakterisering av oljesøl på åpent vann og i is. I tillegg har vi en del andre arbeidspakker som støtter opp under disse tre, sier Camilla Brekke som er professor ved senteret og leder arbeidspakke tre.

Målet er bedre prediksjon

Hensikten med CIRFA er å knytte dataene som kommer fra fjernmåling med ubemannede fly og satellitter sammen med nummeriske modeller.

– Ved å knytte data fra fjernmålingen sammen med andre data kan vi lage modeller som gjør oss bedre i stand til å forutsi utviklingen av et bestemt fenomen frem i tid. Formålet er at informasjonen fra fjernmåling kan bidra til å skaffe et bedre datagrunnlag når modellene utvikles. Da blir de totale observasjonssystemene bedre, sier Thomas Kræmer. Han er overingeniør og er involvert i en arbeidspakke som har som mål å demonstrere mulighetene CIRFA gir.

Sentret har blitt et sted der forskere, sluttbrukere og tjenesteleverandører arbeider tverrfaglig for å oppnå innovasjon.

Tromsø er ikke tilfeldig valgt

– Fagmiljøet her oppe er solid. Universitetet driver med grunnforskning, NORUT arbeider med anvendt forskning, Spacetec og KSAT er viktige tjenesteleverandører, mens Meteorologisk Institutt og Norsk Polarinstitutt er blant sluttbrukerne. Geografisk ligger dessuten Tromsø godt til, siden vi kan se og laste ned data fra de fleste passeringene fra polarbanesatellittene herfra, forklarer Brekke.

Samfunnsmessig nytte

Analysene og dataene som CIRFA arbeider med kan både være med på å gi et godt oversiktsbilde, men også bidra som beslutningsgrunnlag både for forskning og industriell virksomhet i Arktis:

– Skipstrafikken og turisme er eksempler på aktiviteter som kan dra nytte av vår forskning, det samme gjelder miljøovervåkning som det å detektere oljesøl og utslipp. Satellittbildene som vi får tilgang til er statiske og viser virkeligheten akkurat der og da. Det vi vil er å bruke denne informasjonen best mulig for å lage automatiske analyseverktøy og modeller som kan forutsi utviklingen av et bestemt fenomen, for eksempel hvordan et oljesøl eller et isfjell driver, mest mulig nøyaktig og så sikkert som mulig, fortsetter Brekke.

– Det har blitt laget mange slike modeller og analyser tidligere, men mye av bildeanalysene blir ennå gjort manuelt. I dag har vi langt større datamengder tilgjengelig, og da trenger vi automatiske prosesser for å kunne nyttiggjøre oss alle dataene så effektivt som mulig og gjøre analysene så gode og nøyaktige som det går an. Datagrunnlaget, antallet satellittbilder, blir etterhvert så stort at det ikke lenger gir noen mening å la mennesker forsøke å gå igjennom dette manuelt. Derfor trenger vi automatiserte metoder, konkluderer Kræmer.