Norge er langt fremme teknologisk, men ligger etter innen robotisering. Industriroboter har typisk vært brukt ved samlebånd i masseproduksjon, mens norsk industri har vært basert på skreddersydd produksjon i små serier. Nå gjør teknologiske fremskritt det lettere å bruke roboter på andre måter.

– Norge har et veldig godt utgangspunkt, mener Truls Langaard, leder for Industriseksjonen i DNB.

Å flytte produksjon fra Norge til Kina er ikke nødvendigvis lønnsomt lenger. Det kinesiske lønnsnivået har steget og gode ingeniørhoder og rammevilkår er minst like viktig som arbeidernes lønnsnivå.

– Vi ser flere eksempler på hjemflagging, konstaterer senioranalytiker Dag Sletmo.

Må henge med

Det er imidlertid viktig at industrien klarer å se mulighetene fremover og ikke blir hengende etter.

– De er nødt til å investere i fremtiden nå. Dette kommer mye mer, hevder Sletmo - også til Norge.

Mens Norge har hatt stort oljefokus, er det nå økende fokus på landbasert industri.

– Nå er det gode muligheter til å utnytte den kompetansen vi har bygget opp gjennom oljesektoren inn mot landbasert industri, sier Langaard.

Spennende muligheter

Begge mener det finnes mange spennende muligheter gjennom innovasjon i Norge, men at det er viktig at myndighetene legger til rette for dette for at ny industri kan vokse.

– Det er viktig at Norge henger med i konkurransen om å hjelpe nye prosjekter, understreker Langaard.

– Få land har bedre potensial enn Norge i forhold til den nye robotiseringsbølgen i industrien, påpeker Sletmo.

Fagarbeidere i Norge er selvstendige og godt faglig kvalifisert og kan derfor lett gli inn i operatørroller. Og fra å være «farlige» og «dumme» er industrirobotene nå blitt mye sikrere, smartere og billigere. Og ikke minst blir robotene nå mye bedre til å utføre ikke-standardiserte oppgaver som passer vår industristruktur mye bedre enn tradisjonelle roboter for masseproduksjon.

– Vi er ganske optimistiske på norsk industris vegne, konkluderer han.