Alle sektorer opplever et digitalt skifte, og som forbrukere endrer vi adferd. Vi bruker sjeldnere kontanter og foretar oss det meste av hverdagens gjøremål via internett. Digitale løsninger dekker behov vi ikke visste at vi hadde, og løser eksisterende behov på nye måter.

Teknologibruken i Norge er svært høy. 85 prosent av befolkningen mellom 16-74 år bruker mobiltelefon for å koble seg til internett. 79 prosent i aldersgruppen 81-100 år bruker datamaskin med internett ukentlig.  Norge ligger på topp blant 29 land i teknologibruk og digital grunnkompetanse. Som forbrukere er vi klare for å bruke mer teknologi.

Digitale helsetjenester tilbys på flere områder. Med mobilen kan vi overvåke oksygen og sukker i blodet, måle puls og teste føflekker. Velferdsteknologi som avanserte sensorer, trygghetsalarmer og GPS kan gi større trygghet og mulighet for å bo hjemme lenger. Den elektroniske pilleboksen "Pilly" sier fra når medisinene skal tas, roboten "AV1" tar plass i klasserommet slik at barn som er innlagt på sykehus kan holde kontakten med venner og lærere, og i Kreftforeningen utvikles en digital løsning som skal gjøre det lettere å mobilisere nettverk rundt kreftpasienter.

Redder liv

Teknologien endrer ikke bare hva vi kan gjøre og hvordan vi kan samhandle. Dr Watson og andre big-dataløsninger øker og systematiserer vår kunnskap om genetikk og kreft og redder dermed flere liv. Vi får mer presise diagnoser raskere ved å kombinere data fra ulike kilder, enten det er journaler, sykdomshistorikk, bilder, blodprøver, gentester, forskning eller sanntidsdata fra sensorer. Ingen lege klarer å trekke ut essensen av 160.000 vitenskapelige artikler om kreft, men det fikser teknologien. Datamaskinen finner ut hvilken medisin pasientene trenger og tilpasser medisinen til kroppstype og kreftart. Watson og de andre maskinene kan selvsagt aldri erstatte legene, men de kan være en super og unik assistent. Dermed kan legene raskere anvende ny forskning i sin praksis. Til beste for pasientene.

I Norge har vi noen fortrinn som andre land misunner oss, derfor ser Obama til Norge og Oslo Cancer Cluster. Vi har et nasjonalt helsesystem, biobanker og helseregistre, forskning i særklasse og en befolkning som er digitalt klare. Dette gir oss en unik sjanse til å ta føringen i utviklingen av helseteknologi og til å skape en sterkere helsenæring.  Vi kan lære av vår nære histore, oljesektoren. Tidlig på 1970-tallet hadde vi en unik råvare på havbunnen. For å kunne få den opp måtte vi spille på lag med internasjonale selskaper og forskningsmiljøer. Slik utviklet vi vår egen industri i verdenstoppen.  For å ta ut potensialet av «råoljen» innen helse, kreves derfor et større fokus på samarbeid og kommersialisering av forskning.

Andersen og Sannes skriver i sin kronikk i Aftenposten 15. september at «digitalisering  ikke handler om ha mest mulig teknologi, men om å utnytte den best mulig til å drive effektivt, øke sin konkurransekraft og utnytte nye forretningsmuligheter». For pasienter handler digitalisering og innføring av ny teknologi om økt overlevelse, økt egenmestring og helsepersonell som får bedre støtte til å ta riktige beslutninger.

Mangler digital infrastruktur

Men det går likevel for tregt. Pasienter rammes fortsatt fordi helseopplysninger ikke følger pasienten fra en behandler til en annen på en hensiktsmessig måte. De mange ulike systemene er utviklet til bruk på ett spesifikt arbeidsfelt, uten at de kan kommunisere med andre systemer. Vi mangler en felles digital infrastruktur på helseområdet, og vi mangler en større satsing på våre klare fortrinn på veien mot et digitalt helsevesen. Vi har mange utredninger, men ser ingen satsning på linje med Obamas månelanding.

Kunstig intelligens og big-data kan virke skummelt. Storebror ser deg, tenker mange. Vi tenker heller at storebror kan hjelpe deg. Personvernet må selvsagt alltid ivaretas, men nye løsninger må se på mulighetene fremfor begrensningene. Digitalisering og teknologi i helsetjenesten er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel til bedre kreftbehandling og et middel for å skape en bærekraftig helsetjeneste. Norge har en unik sjanse og mange peker på oss. Nå må vi gripe sjansen.

Av Anne Lise Ryel, Generalsekretær, Kreftforeningen