– Ett av hovedelementene i SPARK-programmet er å identifisere produktet i ideen forskeren har. Dette krever en litt annen måte å tenke på enn det forskerne er vant til. SPARK-programmet fokuserer derfor sterkt på dette helt fra starten av. Når produktet er identifisert, skal prosjektene gjennomføres med tydelige milepæler for å nå sine mål. Å ha en idé er en ting, men å gjennomføre og kommersialisere den, er noe annet. Det viktigste for å klare å sette en idé ut i livet er ofte å gi forskerne tilgang til mentorer og nettverk. Da kan de blant annet få hjelp til å lage forretningsplaner, forstå lover og regler og få tilgang på risikokapital, sier leder av SPARK Norway, Morten Egeberg.

Egeberg er administrativ leder av satsingen UiO:Livsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO) som finansierer SPARK Norway.

Kriterier for å være med

Forskere ved UiO og forskningsgrupper ved Oslo universitetssykehus eller Akershus universitetssykehus med UiO-tilknytning, kan tas opp i SPARK Norway.

Egeberg forteller at kriteriene for å bli valgt er at prosjektene i løpet av det toårige SPARK Norway-programmet enten er klare for å starte en bedrift, lisensiere ut sin teknologi, starte kliniske studier, eller ser muligheter for å søke videre midler fra Norges forskningsråd eller andre.

– Det er mulig å søke om 500 000 kroner per år i to år. Den største verdien av SPARK Norway er likevel ikke pengene, men tilgangen til mentorer og nettverk. Alle mentorene stiller frivillig, fordi de synes dette er spennende og de får tilgang til forskning som er lite synlig ellers. Et viktig prinsipp er at dette skjer under full konfidensialitet, understreker han.

Det legges opp til nye søknadsrunder en gang per år.

Vil lage ny vaksine mot pandemisk influensa

En av dem som skal prøve å ta ideen sin til marked via SPARK-programmet, er forsker Gunnveig Grødeland ved UiO.

Hun forteller at dagens influensavaksiner inneholder inaktiverte influensavirus. Siden det tar omtrent ett år å produsere disse, er valget av hvilke virus som inngår i vaksinen, basert på en kvalifisert gjetning av hvilke virustyper som vil være mest relevante for neste års epidemi. Det er ikke alltid at den kvalifiserte gjetningen treffer, noe som resulterer i mindre effektive vaksiner. Det ville vært en fordel om det fantes en vaksine som kunne produseres raskt, slik at man kunne vaksinere også mot de influensavirusene som det ikke på forhånd er mulig å forutse. Dette gjelder spesielt vaksinering mot virus som har et pandemisk potensiale, som for eksempel fugleinfluensa.

Grødeland arbeider med en influensavaksine som kan produseres i løpet av to-tre måneder.

– Det eneste vaksineformatet som kan produseres raskt nok til å stoppe en mulig pandemi er laget av arvemateriale (DNA). I en slik vaksine leverer vi vaksine-gener til hudcellene hos den som blir vaksinert, og så vil hudcellene produsere selve vaksinen, forklarer hun.

Selv om DNA-vaksiner kan produseres raskt, er de ofte ikke så veldig effektive. Grødeland har derfor laget en vaksine som vil sendes direkte til de mest relevante immuncellene i kroppen vår. For influensa vil dette være de cellene som raskt kan sette i gang produksjon av antistoff, som igjen kan hindre influensaviruset i å binde seg til cellene våre. På den måten får ikke viruset formert seg, og vi er helt beskyttet mot influensa.