Det er flere segmenter innen havbruksnæringen hvor bioteknologi er viktig. Et av disse områdene er leverandørnæringen. Veksten i oppdrettsindustrien har ført til ulike behov innenfor fiskehelse, som vaksine, medisinering og diagnostikk. Avl er også et spennende område hvor det brukes genteknologi for å avle frem spesielt gunstige egenskaper, for eksempel resistens mot visse sykdommer eller hurtig vekst.

Å utvikle nye fôrteknologier der kunnskap om ernæring står sentralt er også et viktig felt.

- Pga petroleumsnæringen og dens lønnsomhet, bygde vi opp en oljeservicenæring som er i verdensklasse. Det er egentlig ingen grunn til at vi ikke skulle klare det samme innen havbruksnæringen. Den atlantiske laksen utgjør bare en liten del av verdens totale oppdrett, men vi er best på teknologi og det gjør at vi har et globalt potensial, forklarer Rødsten.

Et annet felt er forskning på hvordan biomasse fra havet kan være med på å løse verdens matvarebehov i fremtiden.

- Både mikro- og makroalger er interessant, men også det å høste  lengre ned i næringskjeden som krill og raudåte er  aktuelt. Det å utnytte restråstoffet fra fisken bedre  er viktig for å få en mer bærekraftig næring. Mye kan høyforedles og brukes i fôr, innen helse og ernæring, og i farmasien.

I de siste årene har vi sett at utenlandske aktører kjøper opp norske selskaper innen den marine industrien. Prisene har ofte ligget langt over antatt markedsverdi. Det indikerer at de utenlandske investorene forventer kraftig vekst innen denne bransjen.

- Nå er det viktig å bygge opp under de gode forskningsmiljøene våre og å få til et enda tettere samarbeid mellom bedriftene og akademia slik at vi utnytter mulighetene, avslutter Rødsten.