Det ligger et enormt verdiskapingspotenisale i denne sektoren, men da må bransjen stimuleres med bedre økonomiske virkemidler og samarbeidet mellom akademia og de kommersielle bedriftene må bli enda bedre enn i dag.

- Vi er i verdensklasse innenfor forskningsfeltene hjerneforskning, hjerte- og karsykdommer, kreft og immunologi så her har vi faktisk mulighet til å komme i verdensklasse innenfor næringssektoren også, sier Camilla Haglerød, som er forsknings- og utviklingsdirektør i Oxy Solutions og styremedlem i Tekna Biotek.

I Norge er det sterke fagmiljøer som arbeider med helserettet bioteknologi både i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Det er gjerne når forskningsmiljøene i akademia samarbeider med næringslivet at det vokser frem nye ideer og spennende prosjekter.

Bedre helse med bioteknologi

Det er tilfellet med Lytix Biopharma som er en spin-off fra Universitetet i Tromsø.

Camilla Haglerød, forsknings- og utviklingsdirektør i Oxy Solutions og styremedlem i Tekna Biotek. Foto: Privat

- Denne bedriften forsker på immunterapi mot kreft, men ser også for seg antibakterielle bruksområder. Fra kumelk har de isolert et signalstoff, et peptid. Peptidet gir et signal om at cellene skal endre seg selv eller utføre en handling, som for eksempel å ødelegge kreftceller eller noe annet som er farlig for kroppen. Hvis de lykkes med forskningen sin vil de ha funnet en metode som også hindrer at kreften kommer tilbake, forklarer daglig leder i Rheumatech og leder av Tekna Biotek, Halvor Lauvstad Holen.

- Et annet veldig spennende firma er Vaccibody, et spin-offselskap fra Universietet i Oslo. De utvikler kreftvaksiner som er basert på antistoffteknologi. Metoden går ut på å få cellene i kroppen til å hjelpe andre deler av immunforsvaret til å angripe kreftcellene og å lage nye antistoffer mot kreften. Teknologien vil sannsynligvis være effektiv mot andre smittsomme sykdommer som influensa, herpes og tuberkulose i tillegg, forklarer Haglerød.

Halvor Lauvstad Holen, daglig leder i Rheumatech og leder av Tekna Biotek. Foto: Øystein Horgmo, OUS

Et tredje selskap, BioNor, springer egentlig ut fra Orkla. De forsker på en vaksineteknologi mot HIV-viruset. Metoden deres baserer seg på peptider som enten blir injisert eller inhalert. Peptidene identifiserer sårbare steder på viruspartikkelen slik at kroppens eget immunforsvar kan angripe det skadelige viruset. En spesiell utfordring med HIV-viruset er at det er i stadig forandring, og at det ikke ser likt ut over hele verden. BioNors metode vil trolig kunne tilpasse seg til å håndtere disse forandringene og forskjellene.

Enormt potensiale

Felles for alle disse spennende selskapene er at de er i ferd med å teste produktene sine på mennesker. Potensialet er enormt dersom de lykkes. Verdiskapningspotensialet til bioteknologi generelt er i det hele tatt veldig stort.

- Men da trenger vi et bedret virkemiddelapparat i form av langsiktig offentlig støtte som ikke bare er med på finansiere grunnforskningen, men som også er bedre tilrettelagt for å hjelpe bedrifter med å kommersialisere ideene sine. I tillegg bør det bli enda tettere samarbeid mellom akademia og bedriftene hvis vi skal lykkes, sier Holen.

- Det brukes rundt åtte milliarder årlig på grunnforskning innen helsesektoren, men svært lite går til å hjelpe frem innovasjonsbedrifter. Hvis vi sammenligner med olje- og energisektoren, så har de mye mer dedikerte virkemidler mot bedriftene og det trenger denne sektoren også, avslutter Haglerød.

Fakta om bioteknologi

Bioteknologi er en samlebetegnelse på teknologi som bruker mikroorganismer, celler fra planter eller dyr, eller deler av disse til å fremstille eller endre produkter, forbedre planter og dyr, eller utvikle mikroorganismer for spesifikke anvendelser.

I Norge har vi fire bioteknologisektorer:

Helse: Medisinske produkter, helsetjenester og helserelaterte næringer.

Marin: Havbruk, sjømat og forvaltning av det marine miljø.

Landbruk:  Landbruksbasert mat- og biomasseproduksjon.

Industri: Miljøvennlige industrielle prosesser og produkter.