Vi har store utfordringer knyttet til antibiotikaresistens. Problemet er at bakteriene slår tilbake mot antibiotikaen og utvikler resistens, bakteriene kan også overføre resistensegenskapene de selv har utviklet til andre bakterier. Dette betyr at enkelte sykdommer som vi tidligere kunne behandle med antibiotika, ikke lenger lar seg behandle på denne måten.

– En viktig årsak til denne utviklingen er at vi både har misbrukt, og brukt for mye, antibiotika når vi har behandlet sykdommer. Situasjonen er alvorlig og vi anslår at cirka 50 000 mennesker i Europa og USA dør hvert år på grunn av antibiotikaresistens. I tillegg er det millioner av mennesker som lider fordi de ikke blir kvitt sykdommene de har av den samme grunnen, nemlig antibiotikaresistens, sier Fernanda Cristina Petersen som er professor ved Institutt for oral biologi ved Universitetet i Oslo.

Petersen forteller også at forskere som følger utviklingen har estimert at ti millioner mennesker vil dø på grunn av antibiotikaresistens hvert år når vi kommer til år 2050. 

– Selv om disse anslagene er debatter er det viktig at dette settes på dagsordenen, tilføyer professoren.

Tar utgangspunkt i odontologien

Petersens forskning skjer ved Odontologisk fakultet på Universitetet i Oslo, og tar utgangspunkt i de gode mikrobene som finnes i munnen.

– Vårt utgangspunkt er alt som skjer i munnhulen, mens de som studerer medisin spesialiserer seg på andre deler av kroppen. Men alt henger sammen, og munnhulen er en viktig del av kroppen hvor det finnes millioner av mikrober som ikke bare er harmløse, men som beskytter oss mot mikrober som forårsaker sykdom. De gjør det ved å enten hindre at farlige mikrober fra utsiden får en fot inn i kroppen vår, eller ved å hindre at truende beboere sprer seg. De er på tungen, i slimhinnene, på tennene, og sprer seg til halsen. Flere av dem er også i naboluftveiene, enten som fastboende eller som midlertidige besøkende. I kontakt med vårt immunsystem kan de hjelpe kroppen til å utvikle beskyttende responser mot infeksjoner. I min forskning er jeg spesielt interessert i de mikrobene som har munnen og luftveiene som deres levested, hvordan de påvirkes av antibiotika, og hvordan de høster gunstige effekter som fremmer menneskers helse, forklarer Petersen.

En rekke internasjonale forskningsprosjekter

I løpet av de siste fem månedene har forskergruppen som Petersen leder mottatt tre stipendier for tverrfaglige og flernasjonale prosjekter. De mottok fire og en halv millioner kroner for å forankre kunnskap om antibiotkaresistens i undervisiningen. Prosjektet er et internasjonalt forskningssamarbeid som inngår i INTPART-programmet (Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning, forskning og innovasjon) finansiert av SIO og Norges forskningsråd.

– Hovedmålet er å få til langvarig og fremragende forskningsundervisning som setter fokus på globale forpliktelser for å redusere bruken av antibiotika, og å finne innovative løsninger for å bekjempe antibiotikaresistens, sier hun.

Videre fikk de i samarbeid med Oslo Universitetssykehus og Folkehelseinstuttet åtte og en halv million kroner for å studere antibiotikaresistens hos premature barn i India og Norge. Dette prosjektet blir også finansiert av Norges forskningsråd, i tillegg til at Olav Thon-stiftelsen har bidratt med ti millioner for å utvide studien til andre skandinaviske land. Dette kommer på toppen av et nåværende prosjekt som, i samarbeid med forskere i England og USA, undersøker potensialet for gunstige mikrober i munnen for å gi beskyttelse mot farlige respiratoriske mikrober.

– Problematikken knyttet til bruken av antibiotika og antibiotikaresistens er så viktig og så alvorlig at det er helt avgjørende at det forskes mer på dette området. Derfor er jeg veldig glad for at vi har fått støtte til disse prosjektene, avslutter Petersen.