Alvorlige psykiske lidelser som schizofreni, bipolar lidelse og autisme har en ganske høy arvelighet. Det er vanskelig å finne de spesifikke genene som forårsaker sykdommene, for det er ikke et bestemt gen man er ute etter, men flere normale genvarianter som i en uheldig kombinasjon kan forårsake lidelsene. 

– Vi studerer dette gjennom internasjonale studier med flere titusener av deltakere. I den siste studien vår var det 113 000 som deltok. Da blir det forskning i en helt annen skala enn tidligere. Vi er nødt til å drive vitenskap på en ny måte. Med så store mengder data trenger vi moderne infrastruktur i form av kraftige analyseverktøy og sikre dataløsninger. Når dette fungerer blir arbeidet med å finne frem til arvelige faktorer mer effektivt enn tidligere, forklarer Ole A. Andreassen som leder SFF NORMENT og er overlege i psykiatri samt professor på institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo.

Test som kan predikere Alzheimers

– For eksempel i våre studier av Alzheimers sykdom har vi benyttet store mengder data om genmaterialer og analysert genene fra flere enn 70 000 personer, både fra pasienter og friske kontrollpersoner. På bakgrunn av disse dataene har vi nå utviklet en test som kan brukes til å beregne når man utvikler Alzheimers sykdom, sier Andreassen.

Testen sier noe om hvor når risikoen for utvikling av Alzheimers oppstår. Da åpner det seg muligheter for å sette inn forebyggende tiltak mot de pasientene som er i faresonen for å utvikle sykdommen. Denne testen kan også bidra til raskere og mer effektiv utvikling av medikamenter og bedre studier av nye medikamenter.

– I første omgang er forskningen viktig for raskere utvikling av nye legemidler, og når man finner bedre medisiner mot Alzheimers vil det være mulig å ta den i bruk før man utvikler tegn på sykdommen, fortsetter han.

Testen skal igjennom en grundig evaluering, testing og forbedring før leger kan bruke den til å diagnostisere eller behandle sykdommen.

Nesespray mot psykiske lidelser

Andreassen har også vært med på å teste ut en ny type nesespray som skal bidra til å lindre psykiske lidelser. Det baserer seg på hormonet oxytocin som har vært kjent for virkningen under fødsel og amming samt andre kroppslige effekter. Forskning har vist at stoffet har innvirkning på våre sosiale funksjoner, og derfor har man interessert seg for hvordan oxytocin kan brukes i behandlingen av flere psykiske lidelser som autisme, schizofreni og bipolare lidelser.

– Forskningen vår har resultert i utviklingen av en nesespray som inneholder oxytocin. Sprayen har blitt testet på pasienter med autismespekterforstyrrelser, og vi håper at dette forskingsprosjektet er første skritt i utviklingen av en serie med nye medisiner som kan komme til nytte for flere med psykiske lidelser, sier Andreassen.

Med pasienten i sentrum

– Forskningen vår skjer på sykehus, der pasientene er. Det er viktig, for selv om vi driver tverrfaglig med nye metoder, må forskningen ikke være frakoblet pasientene, men ha dem i sentrum. Med denne tilnærmingen er det lettere å få raskere klinisk nytte av forskningen. For målet med forskningen er å hjelpe dem som sliter med psykiske lidelser. Derfor er brukerperspektivet i forskningen viktig, og vi har ansatt en bruker som medarbeider på senteret vårt, sier Andreassen til slutt.